ALBUM: Oslobandet Nekromantheons Indie-debut, «Rise, Vulcan Spectre» er så programmessig i utførelsen at den hypotetisk sett kunne ha stått mellom Sodom-EP'en «In the Sign of Evil» (84) og Possessed's «Seven Churches» (85) i en kronologisk platesamling.
Det betyr ikke at de unge thrash-spirene er for dølle kopister å regne. Nekromantheon utstråler en vitalitet og ungdommelig entusiasme som tidvis har vært en mangelvare i den ellers så etablerte norske metalscenen en stund.
Det handler om å dyrke autensiteten og den instinktive energiutblåsningen som la grunnlaget for thrashens blomstringsfase opp mot midten av 80-tallet.
Dønn ærlig I god tradisjon er ekstremiteten i instrumentering, produksjon og tempo strukket mot smertegrensen.
Trommefillene har den karakteristiske bøttelyden slik man hørte den på Sepultura's «Morbid Visions» og Death's «Scream Bloody Gore». Gitarsoloene uler på maks volum langt over kompet, mens vokalist Arild Torp skråler om den greske underverdens guder og forbannelser med størst mulig innlevelse.
Det høres kanskje ut som en iscenesettelse av en svunnen tid, men det tipper aldri over i pastisjen for Nekromantheon. Låtene er altfor gode og formidlingstrangen hjertens ærlig.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger