INGEN UTVEI: Myanna Buring og Philip Glenister i NRKs «Ingen utvei», som er tilbake med andre sesong denne påska.  Foto: Ben Blackall
INGEN UTVEI: Myanna Buring og Philip Glenister i NRKs «Ingen utvei», som er tilbake med andre sesong denne påska. Foto: Ben BlackallVis mer

Her er dommen over årets tv-krim

I kveld er både NRK og TV 2 i gang med sine hovedserier.

(Dagbladet) Påskehøytida fører ubønnhørlig med seg krim på tv, og Dagbladets anmeldere har tatt en titt på hva vi tilbys i år. Både NRK og TV 2 har premiere på to av hovedseriene mandag kveld.

«Nedgravde hemmeligheter», NRK Et lik av en hjemløs, ung mann blir funnet i en bygning der den døde viser seg å stamme fra 1976. Her er det lagt opp til mange kalde spor, mange løse tråder og mange mistenkte, men så dukker det opp en dagbok.

Hun som blir satt til å løse denne delikate saken er en av Scotland Yards skarpeste detektiver, Cassie Stuart, spilt av Nicola Walker.

Hun er en skuespiller det er lett å like, lett å bli fortrolig med. Hun er ujålet og med et underfundig ansikt, så også i denne serien der hun boltrer seg sammen med mange store britiske serieskuespillere, blant annet Trevor Eve («Kalde Spor»). Cassies politikollega, Sunil «Sunny» Khan, spilles av Sanjeev Bhaskar (kjent komiker, forfatter og skuespiller). Kjemien og samspillet mellom disse to karakterene er suverent og nedtonet. Mye å lære for mange serieskapere at politietterforskere også rett og slett kan være gode kollegaer, og ferdig med det. Selv om begge har sitt å stri med da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Plottet er ikke avskrekkende oppfinnsomt ved at en gammel sak tas opp igjen, sett det før: Hvem står bak? Hvem skjuler hva? Og, her plukkes det etter hvert ut fire mistenkte personer, 40 år etter ugjerningen fant sted, og dette er alle mennesker som i hver sin stilling har mye å miste hvis sannheten graves fram.

Anmeldt av Tom Stalsberg. Les hele anmeldelsen her.

«The Night Manager», TV 2 Mens John Le Carrés bok fra 1993 tar utgangspunkt i den kalde krigen, spinner handlingen i tv-serien rundt den arabiske våren, som blant annet førte til Hosni Mubaraks fall i februar 2011. Så ser vi ikke så mye mer til det, utover at plottet ser ut til å være jakten på «the worst man in the world», Richard Proper (Hugh Laurie), som selger våpen som kan true det folkelige opprøret som da hadde spredt seg til Egypt fra Tunisia.

Men den virkelige hovedrollen har nattportieren Jonathan Pine. Han har en fortid som Irak-soldat, og har en rettferdighetssans
som gjør at han involverer seg raskt - og til et punkt hvor han blir hyret som agent av den britiske etterretningstjenesten. Men før det prøver han etter beste evne å hjelpe Sophie Alekan (Aure Ateka), som har gitt ham tilgang til viktig informasjon. Hun er elskerinnen til forretningsmannen Freddie Hamid - som er en forretningspartner av den beryktede Roper.

Tom Hiddleston («The Avengers»/«Midnight In Paris») gjør en god jobb som den pertentlige, iskalde og litt mystiske nattportieren som bare vil hjelpe, og som også - det må sies - har litt for lett for å hoppe til køys med damene han treffer på sin vei. Og - det er ikke bare her han minner om James Bond, plottet kunne like gjerne vært en Bond-historie. Tv-bildene og den kjappe regien (danske Susanne Bier) gir også en 007-feeling, ikke minst fordi MI6 er involvert og handlingen utspilles i flere land - fra Egypt til Sveits, England og Spania.

Med Sveits som location blir det mange fine fjellformasjoner underveis, men denne hoppingen fra land til land bidrar også til en smule forvirring om hvor denne serien egentlig vil (siden jeg aldri rakk å lese boka, heller). Det tar uforholdsmessig lang tid å etablere historien.

De to første episodene (av åtte) klarer i hvert fall ikke å gi noe godt svar, utover å gi oss en klar formening om at Pine kommer til å bli dratt inn i denne suppa mer enn han har godt av - fordi han får i oppdrag å infiltrere Ropers nettverk.

Anmeldt av Øyvind Rønning. Les hele anmeldelsen her.

«Ingen utvei», NRK: Husker du påsken i fjor? Husker du politietterforsker Susan Reinhardt? Hun er igjen på farta i Manchester i et heseblesende tempo.

Ettersom de to andre NRK-påskeseriene har en iboende langsomhet innebygd, er dette det stikk motsatt. Her jaktes det og her løpes det i gater, parker, sykehus og skog.

Plottet er ikke oppsiktsvekkende genialt. Fengselsbetjent Dave Murdoch, spilt av Philip Glenister (som vi har sett i mange sammenhenger), er nylig enkemann da hans unge datter blir kidnappet. For å kunne få henne uskadd tilbake må Murdoch flykte, i ført med håndjern, sammen med en innsatt kvinne, Jules Hope.

Fartsfylt nok dette, og det er alltid fint å bli med til Manchester, kanskje verdens beste og røde fotballby. Serieskaperne forsøker ikke å kjede oss til døde ved å legge ut løse tråder og feller, her får vi ta del i privaten, føle spenningen og får løsningen i løpet tre episoder.

Noe å lære for mange i denne pompøse Mammon-nasjon.

Anmeldt av Tom Stalsberg. Les hele anmeldelsen her.

«And then there were none», TV 2 Krim har ofte en detektiv som fanger en drapsmann. Men barneregler er til for å bryte med, som i Christies klassiske, moderne og postmoderne krim «And then there were none» (1939), tidenes bestselgende romanforfatters bestselgende bok, med mer enn 100 millioner skremte sjeler.

Som detektiv overlater Christie tilskueren og ti dødsdømte karakterer til seg selv i en finurlig, perspektivskiftende dødsfortelling urettferdig som livet, der dragsug mot hermeneutiske hint, sammenheng og forløsning forblir utilfredsstilt i krimtease og gjettemoro. Etterforskning erstattes av førfamling og underveisflukt i en nådeløs nedtelling, med endelikt bare utsatt av diktanalyse.

Mellom Storbritannia og Norden trengs adapter på grunn av forskjell i spenning, men som blanding av mordmysterium og psykologisk thriller likner denne adaptasjonen nærmest en nordisk noir, med kjølig lys og tone over et koldtbord av rettersteder. Gjennom tilbakeblikk, drømmer og hallusinasjoner er flukten fra og jakten på øyboer «U.N. Owen» («unknown» eller «you know when») like mye en «whodunit» som en «how-» og «whydunit».

Manusforfatter Sarah Phelps og regissør Craig Viveiros er tro mot Christies tone, med detektivløsheten som den store styrken sammen med periodens klangbunn for nåtida: siste, overfylte båt i en stormovervåket, men autoritetsløs endetid, der ingen har svar og de som tar ansvar bruker vold - med varm te og teppe til noen.

Anmeldt av Jon Inge Faldalen. Les hele anmeldelsen her.

«Unge inspektør Morse», NRK Stilfulle inspektør Morse - i sin vinrøde Jaguar, lyttende til klassisk musikk og alltid på jakt etter å løse intrikate mordmysterier i universitetsbyen Oxford - ble en gedigen suksess verden over, også i Norge.

Etter at Morse ble historie, serie basert på bøkene til Colin Dexter, gikk det ikke lenge før kanalen ITV ville melke mer ut av krimfeelgood-konseptetet. Den første spin off-serien ble «Lewis», spin off to «Den unge inspektør Morse».

Her er det ikke mye nytt og revolusjonerende, det er peiskoskrim tuftet på solid britisk fagkrimarbeid. Det ingen bestialske nærbilder av døde kropper (selv om det første liket er makabert nok liggende i skogen) eller unødvendige anatomiske dypdykk på obduksjonssalen eller jagende action.

Sesong tre består av fire episoder og den starter med at den unge inspektøren er suspendert fra Oxford-politiet, men han klarer ikke å holde seg unna når en ung jente forsvinner fra et spøkelestog, i en fornøyelsespark, og seinere blir funnet drept.

Hovedrollen som Morse spilles som vanlig stødig av Shaun Evans, han som også nå har et nært og tett forhold til den erfarne og sympatiske kollegaen, Fred Thursday (Roger Allam). Et perfekt radarpar i dannet konfeksjon.

Unge Morse gjør ikke skam på opphavet. Serien er et avslappet drama med en fascinerende tidskoloritt satt til England 1967. De fleste klassiske, akademiske elementene fra universitetsbyen er med, slik at vi over en viss alder får lyst på en on the rocks.

Anmeldt av Tom Stalsberg. Les hele anmeldelsen her.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram