Stavanger domkirke har kanskje Norges beste akustikk for klassisk musikk. Stavanger kammermusikkfestival inviterer til årlige konserter her. Foto: Halvard Alvik, SCANPIX
Stavanger domkirke har kanskje Norges beste akustikk for klassisk musikk. Stavanger kammermusikkfestival inviterer til årlige konserter her. Foto: Halvard Alvik, SCANPIXVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Her er festivalsommerens trender

Publikum etterspør gode utøvere på kreative spillesteder.

Kommentar

En hektisk sommer med klassisk musikk går mot slutten, og noen åpenbare trender er verdt å se nærmere på. Festivalene har stort sett funnet sin plass der de både konkurrerer med og tilpasser seg hverandre. Poenget med slike arrangementer om sommeren, er at utøvere og publikum møtes på nye og særpregete steder. Festivalformatet kan gi sterke opplevelser som overgår mer forutsigbare konsertsaler. Som eksotisk konsertsted er muligens Lofoten, Rosendal og Valdres i en klasse for seg.

Festivalenes musikalske ledere har utvilsomt stor kompetanse. Mange arbeider til daglig i et profesjonelt symfoniorkester og har bygget opp et eget kunstnerisk nettverk. Det er også stor mobilitet her, musikere fra KORK og Oslo-Filharmonien er eksempelvis sentrale brikker i festivaler på Vestlandet og i Nord-Norge. Slik sett får større områder i landet nytte av en ettertraktet kunnskap.

Festivaler som får til et tett samarbeid med lokalsamfunnet, lykkes ofte bedre i det lange løp. Når lokalbefolkningen er både ambassadører og trofaste fans, blir alt enklere fordi saler og kirker fylles opp. Bruk av historiske steder som slott eller kirker løfter selvsagt opplevelsen mange hakk. Fredriksten festning i Halden er definitivt en kraftfull arena for Opera Østfold.

Noen festivaler bestiller ny musikk, men flere kunne gjort dette. «Cross-over»-konserter (blanding av sjangre) er blitt et konsept som kan fungere bra. Målgrupper som barn og unge, pensjonister og det såkalte flerkulturelle går også igjen. Noen ganger skapes gode arrangementer, andre ganger føles dette som et pålegg fra offentlige myndigheter. Det er en fare for at festivalene dermed blir for politisk korrekte og likner hverandre på en prikk.

Våre største byer har også etablert festivaler som er en stor kulturell ressurs. Olavsfestdagene i Trondheim har utgangspunkt i en tusenårig historisk arv, mens Oslo Kammermusikk Festival viser stor kreativitet og kvalitet i både innhold og valg av konsertsteder. Stavanger Kammermusikkfestival inviterer til musikalske opplevelser i sin fenomenale domkirke fra år 1125. Akustikken her er makeløs. Listen over gode festivaler er mye lenger.

Til helgen starter Sunnmøre kammermusikkfestival. Her presenteres sterke konserter med glimrende utøvere, og det gjøres det mye prisverdig arbeid i tillegg: komponistverksted, mesterklasser, talentpris og spredning av konserter til lokale bygder og tettsteder. På en oppvarmingskonsert før selve hovedfestivalen starter, spiller Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester bl.a. Johan Svendsens «Romanse» med Sara Chen som solist. Dette er norsk klassisk musikk som et stort publikum setter pris på. Når de øvrige konsertene med profesjonelle artister begynner noen dager seinere, registrerer jeg et fravær av norske komponister. Her berøres en situasjon festivalene må ta mer på alvor. Det burde være en selvfølge at norsk musikk alltid er relevant og har sin rettmessige plass. Sunnmøre kammermusikkfestival organiserer ellers et festivalkor ledet av Håkon Daniel Nystedt, et grep som utvilsomt påkaller interesse med musikk av Rachmaninov og Tavener. Foredrag med komponist/pianist Wolfgang Plagge og komponist Magnar Åm er også meningsfullt å lytte til.

Sommerens desiderte klassiske høydepunkt hadde en norsk tonekunstner i fokus: NRK-produksjonen «Grieg minutt for minutt» presenterte hele opuslista til Norges mest kjente komponist i midten av juni på Griegs fødselsdag. En banebrytende og grensesprengende produksjon i samarbeid med de beste musikalske kreftene landet rår over. Vi kan når vi vil. Konklusjon: Den klassiske sommeren var god.