Her er Humor-Norge

Norsk gapskratt gjaller hver dag i alle landets kroker. Og i bøker, aviser, radio og på TV. Men har hver landsdel sin spesielle humor? Ja og nei.

- Forskjellen på humor rundt om i landet ligger i uttrykksformen, mener Arthur Arntzen.

- På Sørlandet er humoren mer stillferdig. Trøndersk humor er litt innful, litt brautende. I Nord Norge har vi alle typer humor.

- I Nord Norge er det fattigfolks humor. Den brukes mot undertrykkelse - som et våpen mot fogd, fut og prest, sier Arthur Arntzen.

Han mener også at humor også er påvirket av naturomgivelser.

- Roligere terreng gir en mildere form for humor, sier han.

Godlynt

Per-Inge Torkildsen forklarer sitt syn på saken slik:
- Jeg har vært med på å gi ut to bøker som het «Smilende Sørland». De ble senere gitt ut som bergenshumor - og solgte som bare det, sier Torkildsen.

- Derimot tror jeg det er stor forskjell på humor i byer og på landsbygda. I byene er det kjapp disko-humor, som jeg kaller det. Der må poenget komme i løpet av 18 sekunder. Hvis ikke, så faller folk av. På landsbygda kan det brukes fem minutter på en historie som folk ler godt av.

- Humorbelte

En av Torkildsens kamerater, Rune Andersen som er Kristiansands komiker, deler humor-Norge på langs.

- Det går et humorbelte langs kysten. Folk på kysten har en mye mer saftig humor. Det folk i innlandet kaller underbuksehumor er ofte folkelig på kysten, sier Andersen.
Tande P., kjent fra Dagbladets sider, bøker og TV-programmer, tror sosial trygghet er viktig når det gjelder humor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I visse kretser må folk ha et almannamøte med seg sjøl før de bestemmer seg om de skal le av en historie. I mindre miljøer hvor folk er trygge ler de godt på direkten når en historie fortelles.

I Trøndelag snakkes det alltid om trønderskrøner. En som har fortalt mange av dem, Hjalmar Hjallis Andersen, beskriver disse slik:
- Trøndere stjeler gode historier fra hele landet, legger på sin egen dialekt og kaller det trønderskrøner, sier Hjallis.

Oslotonen

I hovedstaden finnes folk fra hele landet. Men finnes det en egen Oslo-humor?

Andreas Diesen i NRK forteller om Oslotonen:
- Oslotonen var for eksempel sint-mann-monologer framført av Leif Juster på Edderkoppen teater, nå ABC-teateret. Monologer hvor man raste mot forskjellige ting. En av disse var Leif Justers berømte «Mot normalt».

- Arve Opsahl overtok denne stilen med for eksempel en monolog hvor han irriterte seg over den nye dataverden hvor bokstavene æ, ø og å forsvant, forklarer Diesen.

- Det var også en spesiell østkanthumor. Det var arbeiderklassehumor hvor mannen i gata raste mot øvrigheta. Dette ble alltid framført på Dovrehallen - som forøvrig brant ned i 1941.

Oslos tidligere ordfører, Albert Nordengen, hevder Oslotonen fortsatt lever - først og fremst gjennom Vålerenga Klanens frekke uttrykksmåte.