- Her er jeg, mine herrer!

DVD: Ingen som har sett den klassiske filmen «Jorden rundt på 80 dager» fra 1954, vil glemme øyeblikket da David Niven alias Phileas Fogg dukker opp i døråpningen til Reformklubben i London. Nøyaktig tre sekunder før klokka slår 20.45, den 21. desember 1872, står han der og sier med rolig røst:

-  Her er jeg, mine herrer.

I løpet av nøyaktig 80 dager har han reist jorda rundt. Han har vunnet et veddemål på 20 000 pund. Hjemme venter en indisk prinsesse han nettopp har fridd til og fått ja. Den innbarkede ungkaren, whistfanatikeren og pedanten har i sannhet fått rokket ved sine rutiner.

I filmversjonen er det til og med slik at prinsessen, som bærer navnet Aouda, dukker opp i klubblokalene -   i hælene på Fogg. De bestyrtede klubbmedlemmene tar seg til hjertet og himler med øynene. En kvinne i klubben? Det har aldri skjedd før!

-  Hvorfor ikke? spør prinsessen.

-  Fordi ... fordi ... fordi det kunne bety slutten på det britiske imperiet, stønner en av de dypt sjokkerte herrene.

DEN FRANSKE FORFATTEREN

Jules Verne (1828- 1905) påla seg selv et liknende tidspress som Fogg var underlagt da han skrev boka, samme år som reisen angivelig foregikk.

På rekordtid og med stort overskudd virkeliggjorde han historien, som han hadde fått ideen til mange år tidligere. Han hadde sett en notis i avisa Le Siècle der det sto at det nå var mulig å reise jorda rundt på 80 døgn. Det slo ham straks at han kunne gjøre et dramatisk poeng ut av datolinjen. Alt ettersom den reisende dro med eller mot sola ville han tape eller tjene et døgn underveis.

Storyen modnet seg i Vernes fantasi, og da han så i avisa at India hadde fått en jernbane tvers gjennom jungelen, satte han i gang. Han skrev så blekket sprutet:

«Jeg jobber! Vær ikke i tvil om det!» skrev han til sin forlegger. «Du skulle bare vite hvor mye jeg morer meg med min reise jorda rundt på åtti dager. Jeg drømmer om den om natta! La oss håpe leserne vil more seg like sterkt. Jeg må være litt skjør i hodet, jeg lar meg rive med av alle min helts ekstravagante handlinger.»

Boka ble ferdig i tide, og den ble Jules Vernes største bestselger mens han levde. 108 000 eksemplarer ble solgt. Siden er boka blitt oversatt til et utall språk og har solgt i all verdens forskjellige utgaver. På scenen ble den også en kjempesuksess like etter at boka kom ut. Under produsenten Michael Todd ble den verdens hittil dyreste film i 1956. I dag har den nyeste filmversjonen premiere i USA, produsert av Disney og med Steve Coogan og Jackie Chan i hovedrollene.

«JORDEN RUNDT PÅ ÅTTI DAGER»

, klassikeren som nå lanseres på DVD, var en enestående opplevelse da man var guttunge og så filmen på Soria Moria kino, østkantens Colosseum, med et lerret som ytte en viss rettferdighet til det splitter nye TODD-AO-formatet; som presenterte storyen i overdådige widescreen-bilder.

Aldri skal man glemme den eventyrlige ballongferden -   som for øvrig ikke fins i boka -   og øyeblikket der Fogg og tjeneren Passepartout snauer en snøkledd fjelltopp og Passepartout griper en neve snø til champagnekjøleren. Eller den dramatiske redningsaksjonen der den modige tjeneren redder prinsesse Auoda fra å bli levende brent. Eller indianerangrepet på toget som pruster seg vei gjennom Det ville vesten. Her var filmen som hadde alt.

I utgangspunktet hadde Jules Verne med «Jorden rundt på åtti dager» oppfunnet den moderne thrilleren. Fogg er helten som både jager og blir jaget; et konsept Alfred Hitchcock brukte i film etter film. Fogg jager klokka og opplever en nedtelling i litt langtrukken James Bond-stil. Samtidig blir han uten å vite det forfulgt av en viss detektiv Fix, som mistenker Fogg for å være bankraner. Et kappløp oppstår midt i kappløpet, samtidig som uforutsette hindringer og cliffhanger-situasjoner oppstår i ett kjør.

DVD-EN BRUKER MYE PLASS

på produsenten Michael Todd, som bare lagde denne ene filmen. Han døde i en flyulykke i 1958, etter at «Jorden rundt ...» hadde fått åtte Oscar-priser og spilt inn 100 millioner dollar. Den kostet seks millioner å produsere, dobbelt så mye som planlagt. Todd hadde dessuten giftet seg spektakulært med den 20 år yngre Liz Taylor og var blitt en myte i Hollywood med sin stil. I likhet med Phileas Fogg skydde han ingen midler for å nå sine mål.

Todd oppfant gjesterollen, kalt cameos, og plasserte nærmere 50 stjerner i småroller filmen igjennom, blant dem Marlene Dietrich, Frank Sinatra, Buster Keaton, Noel Coward, John Gielgood, Cæsar Romero og Peter Lorre. David Niven gled perfekt inn i sin alle tiders favorittrolle som Fogg og den populære, meksikanske komikeren og akrobaten Cantinflas spilte Passepartout med enestående bravur. Mer tvilsom var den ferske Shirley MacLaine som indisk prinsesse -   men det går merkelig nok bra, det også.

På kommentarsporet til filmen forteller Brian Sibley både om Todd og de 48 stjernene -   og om de 140 opptaksstedene, de seks filmstudioene, de 34 625 draktene, de utallige dyrene, kort sagt den voldsomme overdådigheten som dekkes av begrepet «toddisme». Regissøren Michael Anderson kommer helt i bakgrunnen, selv om også han gjorde en strålende jobb med de delikate, flytende bredlerretsbildene. Og musikken! Temaet til Victor Young er blitt en standardlåt. Han veksler den kledelig med sirkusmusikk, kvasieksotisme og den erkepatriotiske «Britannia rule the Waves».

FINS DET NOEN DYPERE

mening med denne hyllesten til reisen, oppdagergleden, det tekniske framskrittet -   til erobringen av kloden? Verne forteller oss kanskje også om visse sammenhenger mellom å oppdage verden og å utvikle seg selv. Og han forteller noe om kontrasten mellom skjebne og tilfeldighet, mellom den kalde beregning og de uforutsette hendelsene. Det handler om å jage det umulige, fornekte at det fins hindringer som ikke kan overvinnes.

Sjelden er dessuten en utpreget brite blitt skildret mer treffende - og det av en franskmann. Fogg, som overrasker sine kolleger i Reformklubben ved først å ta imot veddemålet, deretter bekjentgjøre at han vil reise allerede samme kveld og toppe det hele med å insistere på å spille ferdig whistpartiet han er i gang med. Men må De ikke gjøre Dem klar? lurer de andre. -  Jeg er alltid klar, svarer Fogg.