Her er krimboka som danket ut 120 andre

Juryen holdt seg til det trygge.

KRIMVINNER: Lars Ove Sæther (t.h.) vant Cappelen Damms store krimkonkurranse, der krimforfatter Chris Tvedt (t.v.) var juryformann. Foto: GITTE JOHANNESSEN / NTB
KRIMVINNER: Lars Ove Sæther (t.h.) vant Cappelen Damms store krimkonkurranse, der krimforfatter Chris Tvedt (t.v.) var juryformann. Foto: GITTE JOHANNESSEN / NTBVis mer

ANMELDELSE: Cappelen Damm oppgir at over 120 manuskripter ble sendt inn til forlagets store krimkonkurranse. Valget av vinner antyder at juryen har holdt seg til det trygge.

«Hanegal» er velskrevet, fargerik og ganske spennende. Likevel føyer den seg nokså friksjonsfritt inn i en sjanger som vannes ut av stadig flere middelmådige romaner.

Voodoo
Lars Ove Sæther debuterer med denne historien om den unge Kriposetterforskeren Jenny Brox. Jenny omkranses av et typisk persongalleri: En usympatisk og jålete overordnet, to joviale lokale politimenn, og en venninne hjemme i Oslo som gir henne dårlig samvittighet fordi hun jobber for mye.

Jenny blir sendt til en liten bygd på Nordvestlandet, der sosialsjefen blir funnet skutt på kontoret sitt. Når politiet skal varsle sosialsjefens bror på den øde gården Tverrmoen, gjør de den første av en serie bestialske oppdagelser som fører dem fra Møre og Romsdal og hele veien til Haiti, og øyas eldgamle voodooreligion.

Cliffhanger
To fine naturskildringer rammer inn denne fortellingen, en i bokas begynnelse, en i dens avslutning. Tonen kan innledningsvis minne om den man finner hos forfattere som Bjørn Bottolvs og Jørgen Gunnerud, men historien forlater raskt det stillferdige og beveger seg over i det mer spektakulære.

Her er krimboka som danket ut 120 andre

Sæther benytter seg nærmest konsekvent av en klassisk cliffhanger-teknikk som innebærer at scenene klippes når de er på sitt mest spennende - for deretter å bli hentet opp igjen på et senere tidspunkt. Det er virkningsfullt, men særlig vanskelig er det ikke.

Solid plott, svake dialoger
Sæther er best på plott og svakest på dialoger. Særlig svake er dialogene når de er ment å antyde en stemning mellom to karakterer. Sæther har også valgt å følge den underlige sjangerkravet om å inkludere et sideløp i handlingen som er komplett unødvendig. I «Hanegal» handler det om at Jenny holder på å flytte fra én leilighet til en annen, men at hun ikke rekker det på grunn av etterforskningen.

Forøvrig er «Hanegal» en grundig og gjennomarbeidet krim, både språklig og handlingsmessig. Det er også å forvente, for som vinner av denne store krimkonkurransen, må vi anta at Lars Ove Sæther har hatt over gjennomsnittlig mange lesere underveis.