- Her er mitt testamente

Jens Barland har trukket seg som sjefredaktør og administrerende direktør i Stavanger Aftenblad etter en stor konflikt med de ansatte. Les hele avskjedstalen!

Avisas ansatte hadde knapt kommet seg på jobb, før de fikk nyheten om at toppsjefen forlot kontoret sitt etter to år og ti måneder. De ansatte ble orientert på et møte som startet klokka ni i dag.

Jens Barland ville kutte 50 nye stillinger i bedriften etter allerede å ha redusert med 43 årsverk tidligere i år.

- Når 2005 er omme skal vi være i mål. Da vil vi totalt ha kuttet rundt 110 årsverk på fem år. Stavanger Aftenblad AS skal være nede i om lag 300 årsverk, sa Barland til fagbladet Journalisten 4. oktober i år.

Nedbemmaningen skapte krigstilstander i Stavanger Aftenblad. Jone Laursen, som er leder for avisas grafiske klubb, stilte for ni dager siden spørsmål om Barland var rett mann som sjef i Aftenbladet. Også redaksjonsklubben har vært svært kritiske til hvordan Barland har håndtert situasjonen.

Barland, som er gartnersønn fra Stokke i Vestfold, hadde en rekke verv i KrFs Ungdom fram til 1987.

Deretter jobbet han i Folkets Framtid, før han tok deskvakter i Dagbladet mens han avtjente verneplikten i Forsvarets Forum.

Han begynte ble toppsjef i Stavanger Aftenblad 1. januar 2000, og fikk hele Lanze-saken i fanget fra første arbeidsdag.

Tidligere kolleger i Dagbladet beskriver ham som en mann med betydelig politisk kunnskap og diplomatiske evner. Det er nok ikke fagforeningene i Stavanger Aftenblad helt enige i.

Jens Barlands tale til Aftenbladets ansatte den 16. oktober 2002:

Mitt kapittel i Aftenbladet er dessverre slutt.

Jeg har valgt å fratre stillingen som sjefredaktør og administrerende direktør.

Jeg ble ansatt i den todelte topplederstillingen og begynte 1. januar år 2000. Det har vært en fantastisk flott jobb å lede denne avisen. Redaktørgjerningen, staben, kontakten med lesere og samfunnet omkring oss har vært et privilegium. Men ytre omstendigheter har gjort oppgaven ganske annerledes enn jeg forventet da jeg tok stillingen. Premissene er blitt endret så mye underveis at det gradvis er blitt en annen jobb enn jeg begynte i.

Jeg opplever at Aftenbladet nå har behov for en kraftigere innsats på to fronter:

Det forretningsmessige og administrative krever full kraft fra én toppleder som kan gjennomføre og ta støyten.

Samtidig kreves det et redaksjonelt lederskap som med stor innsats kan finne fram til hva Aftenbladet skal være for det rogalandske samfunn i framtiden, og deretter utvikle avisen og mediene våre med full kraft for å nå disse mål.

For meg har omstendighetene ført til at store administrative oppgaver har kommet i veien for å gjøre en skikkelig god redaksjonell jobb som sjefredaktør.

Jeg mener ut fra dette at styret bør vurdere å dele en-lederstillingen opp i to topplederstillinger; en sjefredaktør og en administrerende, slik de fleste andre aviser har gjort.

Jeg skulle gjerne gått løs på en slik redaksjonell oppgave uten å ha det administrative topplederansvaret. Men jeg ser at denne sjefredaktørjobben kan gjøres enda bedre av noen som kan stille med blanke ark.

Hensynet til at Aftenbladetes sjefredaktør må få et maksimalt godt utgangspunkt til å lede dette arbeidet, må gå foran hensynet til meg personlig. Jeg finner det derfor riktig å tre til side for å skape en ny situasjon som Aftenbladet kan utnytte til beste for sin egen framtid.

Mitt testamente, og min instendige bønn til dere, er at dere virkelig utnytter alle de positive mulighetene som ligger i den situasjonen som nå skapes.

Om nedbemanning framover vil jeg si at mitt store prosjekt har vært å sette produktet og våre ansatte i sentrum. Innretningen må være å ha så mye krefter som mulig på innholdet og inntektene, så får alle andre funksjoner som ledelse, produksjon, administrasjon og annet tas ned så mye det kan. En samlet ledelse står bak prosjektet styret har vedtatt, og jeg tror huset etter hvert også vil forstå at dette for oss er den beste måten å gjøre dette på. For meg har det også vært viktig å legge forholdene til rette for at vi, så langt det er mulig, ikke havner i en situasjon med oppsigelser.

Det vil være så vondt og opprivende, og stikke kjepper i hjulene på alle gode krefter. Og det har jeg i hvert fall fått svart på hvitt fra alle de hovedtillitsvalgte i brev til meg: «Klubbene er derimot positive til sjefredaktørens innsats for å unngå oppsigelser i tiden fremover.»

Om den nye avismodellen i to deler, så er det definert redaksjonelle ambisjoner, vi har analysert lesernes og samfunnets behov, og tatt innover oss alvoret i de nye rammebetingelsene. Dette kan bli en helstøpt avismodell med den nye store fredagen som flaggskip. Den nye avismodellen kan få lang levetid og være en ny plattform for videre produktutvikling senere. Her er det, hvis man skulle velge det, i framtiden mulig å velge en modell med en daglig tabloid seksjon, eller å gå over til morgenavis, uten at man må gjøre vesentlige endringer i konseptet.

Jeg startet arbeidsdagen i Aftenbladet med en spionsak. Midt oppi alt fokus og kaos fikk vi gjort prinsipielt nybrottsarbeid for pressen. Rettsapparatet slo fast, til hele pressens vern i framtiden, viktigheten av kildevernet, hva som er et redaksjonslokale og hvordan politiet skal oppføre seg om de går inn i en redaksjon. Dette er ikke for å beskytte oss pressemedarbeidere, men for å beskytte de funksjoner i demokratiet vi er satt til å forvalte. Videre fikk vi senere, i ecstasy-saken, Høyesterett til å rangere hensynet til redaktøransvaret og dets forankring i ytringsfriheten som overordnet straffeloven, igjen ikke for å beskytte oss pressemedarbeidere, men for å beskytte de funksjoner i demokratiet vi er satt til å forvalte.

Det har vært et privilegium å stå på barrikadene som redaktør å kjempe for å få disse prinsipper på plass. Det har vært tilsvarende vondt å ha strid om våre egne interne oppgaver, spesielt fordi jeg er så inderlig glad i hver eneste en av dere.

Nå starter dere på nytt med blanke ark når det gjelder redaksjonell toppleder. Støtt styret og styreformannen når de skal finne en som kan være den rette redaktøren for morgendagens Aftenblad, og gi deres maksimale bidrag til at han eller hun kan få utrette sin gjerning.

GIKK AV I DAG: Jens Barland.