MINDRE SKILLE: Skillet mellom roman og biografi har blitt utvisket av virkelighetslitteraturen til blant annet Knausgård, Espedal og Hjort. Hadde vi i Panta forlag utgitt «Bare en natt til» som «roman» ville det neppe blitt bråk, skriver Kristoffer Gaarder Dannevig, kommunikasjonsansvarlig i Panta forlag.
MINDRE SKILLE: Skillet mellom roman og biografi har blitt utvisket av virkelighetslitteraturen til blant annet Knausgård, Espedal og Hjort. Hadde vi i Panta forlag utgitt «Bare en natt til» som «roman» ville det neppe blitt bråk, skriver Kristoffer Gaarder Dannevig, kommunikasjonsansvarlig i Panta forlag.Vis mer

Debatt: «Bare en natt til»

Her er noen av de etiske vurderingene bak boka «Bare en natt til»

Et forlags bekjennelser.

Meninger

I høst ga vi ut årets kanskje mest omtalte bok – Anniken Jørgensens «Bare en natt til». Det er en historie fra superbloggeren «Annijors» ungdomstid, en Romeo- og Julieaktig fortelling som gikk rett inn på førsteplass på listene og er blant årets mest solgte bøker.

Kristoffer Gaarder Dannevig.
Kristoffer Gaarder Dannevig. Vis mer

Men boken ga også gnist til voldsom debatt. Jon Rognlien ber 7. desember forlaget om å være åpen om hvilke etiske vurderinger vi gjør i forkant av slike utgivelser. Så: Vi mente alle personene som omtales mye i boken, burde få lese og godkjenne manus på forhånd. Særlig aktuelt var dette med Annikens familie og ikke minst hennes ekskjæreste – som godkjente med en liten korreksjon, som vi tok til følge.

Det var denne ekskjærestens venn og partner i musikk-duoen Broiler, Simen Auke, som etter utgivelsen truet med å gå rettens vei for å stoppe «Bare en natt til». Et par steder i boken hadde Anniken skrevet noe om hennes tanker om Auke for noen år siden.

Han kom ikke langt med søksmålet. Det er direkte feil, som Rognlien skriver, at boken ble trukket tilbake. Det ville vi aldri gått med på. Det ville også vært nesten umulig ettersom boken allerede var så å si utsolgt i bokhandel. Og vi mente det vi sa – at vi ville kjempe for Annikens rett til å fortelle sin historie.

Forliket, som i hovedsak dreiet seg om å endre noen ord til seinere opplag, er ikke en innrømmelse av skyld – for vi mener vi var innenfor det som bør være greit.

Det kunne dessuten være interessant om saken gikk til retten. En av verdiene til «Bare en natt til» ligger nettopp i at boken viser hvordan grensene mellom samfunnsliv og samliv har flyttet på seg de siste årene, for eksempel på sosiale medier. Dette er det nyttig for foreldre å få et innblikk i.

Et annet eksempel er hvordan skillet mellom roman og biografi har blitt utvisket av virkelighetslitteraturen til blant annet Knausgård, Espedal og Hjort. Det er ikke godt for lesere å se forskjellen lenger. Den store forskjellen er for forlagene, nettopp fordi det stilles strengere etiske og juridiske krav til en biografi. Hadde vi i Panta forlag utgitt «Bare en natt til» som «roman» ville det neppe blitt bråk.

Derfor oppleves noe av kritikken i etterkant urettferdig. Spesielt når den kom fra forlag som gir ut virkelighetslitteratur og totalt fritas for slike etiske vurderinger. Det var paradoksalt å se at en av våre kritikere, sjefredaktør for skjønnlitteratur i Gyldendal, Kari Marstein, umiddelbart etter å ha angrepet oss, selv fikk sviende kritikk for å ha gitt ut Espedals «roman» om et påstått overgrep uten å ta stilling til den mulig fornærmede.

Vi gleder oss derimot over psykolog Frode Thuens mening i debatten, der han minner om hvor viktig «Bare en natt til» kan være for unge som sliter og foreldre som trenger å vite hvordan det er å være ung i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.