Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

Dagblad-anmeldernes personlige favoritter.


Sven Ove Bakke
sob@dagbladet.no

1. Best Coast
«Crazy For You»
Så enkelt, så effektivt: Girl group møter fuzz. Sval sjarm, lakonisk snerr, hektende og uimotståelig.

2. The Besnard Lakes
«Are The Roaring Night»
Kanadierne tråkket opp en ny vakker sti gjennom ihjeltråkket poplandskap. Psykedelisk drømmerock i lyset fra «Pet Sounds».

3. Ariel Pink's Haunted Graffiti
«Before Today»
Det krever enorm musikalitet for å sy så mange relativt forskjellige og tidsspesifikke sound sammen til et kontrollert kaotisk hele. Og fortsatt kunne kalle det en slags popmusikk.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

4. Beach House
«Teen Dream»
Låten «Norway» fra tampen av fjoråret åpnet mange dører her hjemme for Baltimore-duoen, og de ble en fortjent indiesnakkis også med dette albumet.

5. Neil Young
«Le Noise»
Lyden av Neil Young har ikke vært så forførende på mange år. Daniel Lanois ga streite Young-låter en kaleidoskopisk utstråling.

6. Kvelertak
«Kvelertak»
Hardt og tøft, ja visst, men det er ismettene av klassisk rock og sørstatsboogie som gjør dem så eksplosivt gode.

7. Mavis Staples
«You Are Not Alone»
Jeff Tweedy (Wilco) ga Staples smakfulle Muscle Shoals-aktige omgivelser å briljere i.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

8. John Mellencamp
«No Better Than This»
Gammel sliter blomstrer i T-Bone Burnetts ekstreme mono/retroproduksjon.

9. Laura Veirs
«July Flame»
Nok et år hvor Laura Veirs har laget en utsøkt singer/songwriterplate uten å slå igjennom denne gangen heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

10. Serena Maneesh
«SM2 - Abyss in B Minor»
Mistet noe av sitt internasjonale momentum selv om plata ikke var nevneverdig svakere enn debuten. Norsk rock på internasjonalt toppnivå.

Eirik Kydland
ekydland@gmail.com

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

1. Big Boi
«Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty»
2010 var et bra hiphopår, noe Big Bois soloalbum står som et glimrende eksempel på. Energisk, fargerikt, humørfylt og funky som faderullan.

2. Kanye West
«My Beautiful Dark Twisted Fantasy»
Stormannsgal rapplate som er både selvkritisk og selvforherligende, ensom og overveldende, personlig og abstrakt, fengende og krevende.

3. Janelle Monáe
«The ArchAndroid»
Uforutsigbar, morsom og mangslungen blanding av syrete hippierock, samba-rap, 90-talls R&B, Motown-funk og jazz. Uttømmelig, selv etter ørten avspillinger.

4. Sade
«Soldier Of Love»
Undertegnede må ydmykt og skamfullt erkjenne at 4-eren fra februar var feil, dette albumet har est voldsomt og står igjen som et av årets beste — som å dykke ned i et bunnløst tjern av sofistikert soulpop.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

5. Ost & Kjex
«Cajun Lunch»
Klubbveteraner fra Oslo leker seg skamløst med vokaldrevet, matfokusert housemusikk og gospelaktige lovprisninger til kjærlighet og dansegulv.

6. Håkan Hellström
«2 steg från Paradise»
Med en blåøyd og hjertevarm blanding av svensksoul og Madchester-pop, motbeviser han triumferende sin egen tekstlinje: «Håkan, du var bättre förr».

7. The-Dream
«Love King»
Rosaskimrende, velskrudd, nesten latterlig radiovennlig R&B fra Atlanta-produsentvidunder.

8. Tyler, The Creator
«Bastard»
Tenåringsrapkollektivet Odd Future Wolf Gang Kill Them All har i år med flere nettalbum vist hvordan framtidas rap kan høres ut. Hovedmann Tylers verden er makaber, sår og forstyrrende — og uhyre fascinerende.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

9. Lars Vaular
«Helt om natten, helt om dagen»
Preget året med store hits, men også med et variert album som speiler en fordomsfri og uhyre musikalsk rapper i stadig utvikling.

10. Yelawolf
«Trunk Muzik»
Mikstape fra Alabama-rapper som danker ut det meste av offisielle album i år, blant annet hans eget debutalbum.

Jonas Pettersen
jpe@dagbladet.no

1. Deerhunter
«Halcyon Digest»
Har virkelig truffet blink i sin slektsgranskning av den tidlige 4AD-arven. Kompleksitet er sjelden så umiddelbart.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

2. Titus Andronicus
«The Monitor»
Titus Andronicus' finanskrisepunk er et must om man synes Conor Oberst ble småkjedelig da han slutta å være sint. Bruken av borgerkrigstematikk for å illustrere et USA i økonomisk ruin er for øvrig den mest interessante basisen for et konseptalbum siden Jeff Mangum gikk Anne Frank-bananas på «In the Aeroplane over the Sea».

3. Kanye West
«My Beautiful Dark Twisted Fantasy»
Jeg er glad jeg ikke følger Kanye West på Twitter. Musikken hans kjøper jeg imidlertid mer enn gjerne.

4. Arcade Fire
«The Suburbs»
Hipsterangsten førte til at dette ble deres mest komplette album til nå. «Sprawl II (Mountains Beyond Mountains)» er årets beste diskolåt.

5. Zola Jesus
«Stridulum II»
Nika Roza Danilova gir dagens gotherne et eyelinerfylt ansikt. Mørkt og vakkert i skjæringspunktet mellom Susanne Sundfør og Dead Can Dance.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

6. LCD Soundsystem
«This Is Happening»
Hvis man jobber seg gjennom de åtte ironilagene i James Murphys dansepunk, finner man et av årets morsomste album.

7. The Radio Dept.
«Clinging to a Scheme»
Med shoegazesødme og avsindig fengende poplåter, er dette the missing link mellom balearisk chillout og Slumberland-katalogen.

8. Sufjan Stevens
«Age of Adz»
På tross av autotune og Disney-galskap, er egentlig ikke orkestermester Sufjans elektrosymfoni så forskjellig fra hans tidligere verker.

9. Ariel Pink's Haunted Graffiti
«Before Today»
Rett og slett en løk av et popalbum. Favner flere tiår med musikkhistorie i sine intrikate lag-på-lag-låter.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

10. Salem
«King Night»
Lydsporet til Killer Bobs hjemmealenefest i The Black Lodge. Skrekkfilmfiltrerte synther, eteriske jentekor og sprengte basselementer.

Øyvind Rønning
oro@dagbladet.no

1. Mary Gauthier
«The Foundling»
Du føler amerikanerens smerte når hun blir avvist av moren for andre gang, 45 år etter at hun ble forlatt. Personlig, sårt og gripende.

2. AfroCubism»
«AfroCubism»
Cuba + Mali = AfroCubism, slik Buena Vista Social Club skulle vært for 14 år siden. Sto også for et av årets konserthøydepunkter.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

3. Jamey Johnson
«The Guitar Song»
Med ny, kul outlawlook strutter Johnson av skapervilje og slår til med variert dobbeltalbum med tradisjonell countrymusikk som basis.

4. Stefan Sundström
«Ingenting har hänt»
Slapp «5 dagar i augusti» i august, men det er den mørkere «Ingenting har hänt» fra januar som blir stående som det beste han har gjort på lenge.  

5. Grande
«You Are The Night»
Kraftgitarist Kjetil Grande startet med blues, men har konvertert til nostalgisk, symfonisk og lettere pompøs croonerpop.  

6. Dierks Bentley
«Up On The Ridge»
Særdeles vellykket omskolering fra polert popcountry til bluegrass. Gjester som Alison Krauss, Jamey Johnson, Tim O'Brien og Kris Kristofferson trekker heller ikke ned.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

7. Robert Plant
«Band of Joy»
Led Zeppelin-vokalisten gjør ikke hva man forventer av ham. Etter duosuksess med Alison Krauss kom han tilbake med glimrende soloalbum.

8. Dylan LeBlanc
«Paupers Field»
Han er bare 20 år, men er nærmest vokst opp i Muscle Shoals-studioet i Alabama. Debuterer med tilbakelent countrysoul — og får korhjelp av Emmylou Harris!  

9. John Mellencamp
«No Better Than This»
Etter 35 år som plateartist gir Mellencamp ut et av sine aller beste album, spilt inn akustisk og i mono på en kassettopptaker fra 50-tallet. Blues, folk, country og rockabilly.  

10. Len Hansen
«Hi — It's Been A Long Time»
Knakende god folkcountry fra norskkanadier som må være en av Musikk-Oslos best bevarte hemmeligheter (selges bare på nettet).

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

Fredrik Wandrup
fwa@dagbladet.no

1. Thomas Dybdahl
«Waiting For That One Clear Moment»
Thomas Dybdahl seiler uanstrengt inn i soloppganger og aftenrøde, full av detaljrikdom og finesse, som i en luftballong gjennom lydmuren.

2. Charlie Haden Quartet West
«Sophisticated Ladies»
Ingen tar bedre vare på jazzromantikken fra 1940- og 1950-tallet enn Charlie Haden, som i 25 år har dyrket melodiøs whisky & sigar-stemning.

3. Roky Erickson
«True Love Cast Out All Evil»
En mental selvbiografi fra et liv som spenner fra det dypeste mørke til de høyeste tinder, sanger fulle av nerver, blod og hudløshet.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

4. Syd Barrett
«An Introduction To Syd Barrett»
Året har bydd på retrobokser fra Dylan, Lennon og Springsteen. Og denne fyldige enkeltdisken fra Pink Floyds fortapte diamant.

5. Ida Jenshus
«No Guarantees»
Countryhåp 1: Denne ungjenta fra Trøndelag byr på et skinnende håp for genuin, feminin, norsk balladekunst, i stil med Emmylou Harris.

6. Linda Kvam
«Anything for Love»
Countryhåp 2: Stilriktig fra Vestfold-vokalist, som i likhet med Ida Jenshus ikke bare har stor innlevelse, men skriver egne, varsomme låter.

7. Terry Knight and the Pack
«Terry Knight and the Pack/Reflections»
Strålende møte med to album fra 1966, nuggets-psykedelia fra mannen som seinere startet Grand Funk Railroad og som ble myrdet i 2004.

Her er skivene som står våre hjerter nærmest i 2010

8. Jane Birkin
«Di doo dah»
Frykt ikke kulda så lenge du kan spille denne sensualitetsbomben fra 1973, fransk intimchansons, hviskende framført av «Je t'aime»-damen.

9. Tom Waits (red.)
«Step Right Up!»
I juli bød gjesterredaktør i Mojo, Tom Waits, på denne skattkista med fordums inspirasjon. Like eksklusivt som Dylans «Theme Time Radio Hour».

10. The Bambi Molesters
«As The Dark Wave Swells»
Surfmusikken lever! I Kroatia, av alle steder. Twangy, hardt og poetisk. Gitarsoloene eksploderer som tårer fra et såret kontinent.

Torgrim Øyre
torgrim.oyre@broadpark.no

1. Kvelertak
«Kvelertak»
I frykt for å bli avfeid som blind hypemaskinist, holdt jeg sekseren tilbake. Så dum kan man være. Et av tidenes norske rockalbum.

2. The Black Keys
«Brothers»
The Black Keys blander tradblues med triphopestetikk og annet eksotisk krydder. Man kommer langt med spilleglede og fantastiske sanger.

3. Ghost
«Opus Eponymous»
En het potet om dagen — svenskene spiller okkult 70-tallsrock i beste Pentagram-tradisjon, noe få gjør bedre.

4. Deathspell Omega
«Paracletus»
Disse franskmennene har vokst seg store i utkanten av black metal-undergrunnen. Det er komplekst og kompromissløst, men veldig givende.

5. Deftones
«Diamond Eyes»
Etter en vond tid slår Deftones tilbake med sitt beste album siden, tja, «White Pony»— og det skal man ikke kimse av.

6. Iron Maiden
«The Final Frontier»
Med strammere redigering og produksjon, kunne den ha blitt en klassiker. Likevel, det funkler av storhet både her og der.

7. Avenged Sevenfold
«Nightmare»
A7X er morgendagens heavy metal-stjerner. Med «Nightmare» har de perfeksjonert formelen og gitt heavy metal et sus av tradisjon og nytenkning.

8. Purified in Blood
«Under Black Skies»
Drikkevannet i Rogaland har tydeligvis blitt tilsatt en magisk eliksir i år. Her har PIB har for alvor funnet lyden, formen og særpreget.

9. Kylesa
«Spiral Shadow»
Savanah-gjengen slanger seg elegant mellom stoner, psykedelia og progmetal.

10. Accept
«Blood of the Nations»
Hvem trenger UDO når man har riffmester Wolf Hoffmann? Et Accept-album vi aldri trodde vi ville få høre.