Her er skolematens skjulte ingredienser

Skolematdebatten framstår teknisk, men er i realiteten sterkt ideologisk. Den avgjøres av om du legger mest vekt på sosial utjevning eller stirrer blindt på resultater.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer
Kommentar

Hver valgkamp har sin ene, store skoledebatt som skygger over de andre. For to år siden var det «tidlig innsats» politikerne kaptes om. Nå handler det om skolemat. En gjenganger, ja, men i år er frontene tydelige. Arbeiderpartiet har programfestet gratis skolemat, og i løpet av sommeren utvidet de det til å gjelde ikke bare barneskolen, men hele skoleløpet. Grovbrød og frukt hele veien fram til russetida.

Høyre mener det er feil bruk av ressurser, og vil heller bruke det på flere og bedre lærerressurser. De andre partiene på venstre- og høyresiden faller pent på plass langs stort sett de samme standpunktene, og dermed har vi en klassisk valgkampsak som splitter og kan være med å avgjøre hvor velgerne går.

ARBEIDERPARTIET: Partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, om gratis skolemat. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Dermed blir den også litt karikert. Å bli klok på ja eller nei til skolemat ved å følge valgduellene, er bortimot umulig. 97 prosent har med matpakke på skolen, og det er billigere å putte en matpakke enn en lærer i skolesekken, som Høyre sier. De har jo rett i det, selvsagt. Delvis. En matpakke passer unektelig bedre i en skolesekk enn en lærer. Og en ekstra lærer er alltid bedre enn skolemat, eller? Det kommer an på hvordan du ser på det.

Går vi inn i undersøkelsene, viser det seg at de 97 prosentene som har med skolemat, gjelder barneskolen. På ungdomsskolen har bare 71 prosent med seg matpakke og på vidergående 59 prosent. De eldre barna lever selvsagt i en annen virkelighet, sklir inn på skolen på ståhjuling med Iphone, og tar mer ansvar selv. Men de sosiale forskjellene som skolemat er ment å utjevne, gjelder selvsagt like mye for dem som for de minste - som vi intuitivt føler sterkere omsorg for. Den svenske fotballstjerna Zlatan Ibrahimovic vokste opp i fattige kår med tomt kjøleskap, og forteller i sin selvbiografi at på videregående var han stort sett på skolen for å få i seg mat. Regjeringens egen ulikhetsmelding fra tidligere i år viser tydelig at ulikhetene i Norge øker, og peker blant annet på økt innvandring som en av faktorene. De som frykter svenske tilstander må altså kanskje svelge svensk skolemat også, hvis ikke de sosioøkonomiske utslagene skal bli enda større.

Det koster å servere skolemat, nærmere bestemt 3 milliarder, ifølge Arbeiderpartiet - i tillegg til en engangskostnad for tilpasninger og ombygginger ved skolene, ifølge Kommunenes sentralforbund. Det får man mange lærere for. Holder vi oss til ungdomsskolen, er det likevel ikke gitt at det er bedre med flere lærere enn skolemat. Under den forrige (rødgrønne) regjeringen, ble det satset på flere lærere i ungdomsskolen. Tanken var at det var riktig fordi det var der resultatene virkelig begynte å slå dårlig ut. Evalueringen har vist at det ikke fungerte - dette var før erkjennelsen om betydnigen av «tidlig innsats» hadde festet seg i alle politiske partier.

Kanskje er det rett og slett slik at ulike prioriteringer - og andre enn vi tror - er riktige for forskjellige deler av skoleløpet? Flere lærere for de minste som uansett får med seg mat hjemmefra, men mer skolemat til de litt eldre?

Så lett og hjerterått er det kanskje likevel ikke. Den viktigste, nye ingrediensen i valgkampens skolematdebatt har vært en ny, norsk undersøkelse utført blant barneskoleelever. Den illustrerer godt skolematdebattens sosiale dimensjon - det er forskjell på hva slags type mat barna får med seg. Tre klasser med 10–12-åringer fikk i ett år servert fat med gratis brød, pålegg, frukt og grønt som de kunne forsyne seg av i lunsjen. Det ble sammenliknet med en kontrollgruppe som spiste matpakke. Resultatet viste at de med foreldre med lavt utdanningsnivå spiste sunnere mat når de fikk den servert. For de med foreldre med høy utdanning, hadde det ingen innvirkning.

Samtidig som vi altså har god grunn til å tro at skolemat utjevner sosiale forskjeller, finnes det ennå ingen forskning som klart slår fast at skolemat gir bedre skoleresultater - selv om det er naturlig å tenke at bedre ernæring gir bedre resultater. Det gjør at skolematdebatten blir en ideologisk, ikke en praktisk, uenighet. Det forklarer også den tydelige, partipolitiske splittelsen, hvorfor den er en så god valgkampsak, og hvorfor vi kommer til å få den servert i overflod den neste måneden. Til alle er mette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.