RETT TIL Å SØKE LYKKE: Menneskerettighetserklæringens 30 artikler handler alle om det samme: Vår rett til å søke egen lykke uten voldelige hindringer eller ydmykelser, skriver innsenderen. Foto: AP / NTB Scanpix
RETT TIL Å SØKE LYKKE: Menneskerettighetserklæringens 30 artikler handler alle om det samme: Vår rett til å søke egen lykke uten voldelige hindringer eller ydmykelser, skriver innsenderen. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Menneskerett

Her finnes ikke noe hvorfor

Mannen som nettopp har ankommet Auschwitz stiller det mest troskyldige og logiske spørsmålet av alle. «Hvorfor?» spør han.

Meninger

I romanen «Hvis dette er et menneske» av forfatteren Primo Levis er det en scene man aldri glemmer. Ikke bare fordi den rommer essensen av menneskelig nedverdigelse, men også fordi den i fem ord lykkes i å oppsummere tankegangen som har dømt Primo Levi, og millioner av andre jøder med ham, til tilintetgjørelsen.

Carsten Jensen.
Carsten Jensen. Vis mer

Primo Levi har nettopp ankommet utryddelsesleiren Auschwitz. Det er om vinteren, det er frysende kaldt. Han er utmattet, sulten, tørst og forkommen da han får øye på en istapp som han instinktivt strekker seg etter for å få i seg litt væske. Men fangevokteren hans slår brutalt istappen ut av hånda på ham. Primo Levi, som ennå ikke helt har forstått det systemet han har havnet i, stiller det mest troskyldige og logiske spørsmålet av alle.

«Hvorfor?» spør han. Og fangevokteren svarer ham. «Hier gibt es kein Warum.» Her finnes ikke noe hvorfor. Han sier to ting med dette monumentale svaret. Primo Levi har ikke rett til å spørre. Og fangevokteren har ingen plikt til å svare.

Det er ikke forbudet mot å slikke på istappen, som er det egentlige overgrepet og kjernen i nazismens totalitære system. Det er forbudet mot ordet hvorfor.

Menneskerettighetserklæringen har 30 artikler, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre, for de handler alle om det samme: Menneskenes rett til å søke sin egen lykke uten voldelige hindringer eller ydmykelser. Dette innebærer også retten til at spørre om hvorfor når noen begår et overgrep mot dem.

Mange sier at menneskerettighetene oppsto under bestemte historiske omstendigheter og at de nå trenger en revisjon. Det blir også hevdet at menneskerettighetene bare gir mening i Vesten og ikke er i stand til å vekke gjenklang i andre kulturer.

Jeg har reist i mange land og kulturer, og jeg har aldri møtt noen mennesker som har bifalt at døra deres kunne bli sparket inn midt på natta av ukjente menn. Ingen mennesker ønsker å leve i en verden der de fem fatale ordene hersker: Hier giebt es kein Warum.

Alle mennesker kan gå god for retten til å uttale ordet hvorfor uten å bli slept bort til en ukjent skjebne. Mer ulike er vi ikke. Mer historisk bundet er ikke menneskerettighetene. De ble formulert i et Europa som var ødelagt av andre verdenskrig. De var en oppsummering av en erfaring, en minimal manual i menneskers omgang med hverandre, og en advarsel: Hvis vi ikke lærer av historien vil den gjenta seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.