Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Roskilde-tragedien minutt for minutt

Her kjemper Trond Anders for livet

Ni unge menn ble klemt og tråkket i hjel under Pearl Jam-konserten på Roskilde-festivalen. 20 år etterpå forteller tre nordmenn om kampen på liv og død foran scenen.

HAVNET MIDT I KAOSET: Bakhodet til Trond Anders Fossum kan ses i det dødelige kaoset som rådde under Pearl Jam-konserten på Roskildefestivalen 2000, forteller han til Dagbladet. Foto: Stian Haraldsen / Dagbladet
HAVNET MIDT I KAOSET: Bakhodet til Trond Anders Fossum kan ses i det dødelige kaoset som rådde under Pearl Jam-konserten på Roskildefestivalen 2000, forteller han til Dagbladet. Foto: Stian Haraldsen / Dagbladet Vis mer

«Det skjedde motbydelig fort».

Slik har grungebandet Pearl Jam beskrevet kampen på liv og død som utspilte seg rett foran Roskildefestivalens hovedscene, Den oransje scene, fredag 30. juni 2000.

Rundt 50 000 er på plass for å se bandet den kvelden, men lyden er dårlig langt bak og for mange jobber seg framover og innover. Presset foran scenen går fra ubehagelig til farlig og etter hvert til dødelig.

Panikken brer seg blant publikum og bak scenen. En sikkerhetsvakt roper til vaktlederen:

- Nå må denne musikken faen meg stoppes, det ligger folk og dør der ute!

- Jeg har sagt fra, jeg har sagt fra, svarer han.

Konserten stanses. Frontfigur Eddie Vedder bryter sammen i gråt. Mennesker knuses til døde rett foran øynene hans. Vokalisten forsøker å få publikum til å roe seg, spre seg og trekke seg bakover.

PÅ SCENEN: Eddie Vedder i Pearl Jam rett før tragedien inntraff. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
PÅ SCENEN: Eddie Vedder i Pearl Jam rett før tragedien inntraff. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Men det for mange der ute på sletta og alt tar for lang tid. Når folkemengden til slutt løses opp er mange skadd. Åtte unge menn, to av dem bare 17 år, mister livet i i trengselen og kaoset. Katastrofen er et faktum.

Fem dager seinere dør en hardt skadet mann på sykehuset, dødstallet stiger til ni.

Alle døde av kvelning, som følge av sammenpressing av brystkassa, konkluderes det i ettertid. Tragedien eksponerte alvorlige sikkerhetsbrister i Roskildefestvalens rutiner og skulle endre musikk- og festivalbransjen internasjonalt for alltid.

Følte seg knust

Til tross for at tusenvis av nordmenn valfarter til den verdenskjente danske festivalen hvert år, var ingen fra Norge blant de døde det året, men bare tilfeldigheter gjør at ikke flere liv gikk tapt.

Oslo-bosatte Christer Alexander Hansen fyller 41 i år, men det holdt på å gå fullstendig galt på Roskilde-festivalen for to tiår siden. To ganger gikk han over ende i folkemengden under Pearl Jam-konserten.

- Jeg var rundt 20 meter fra scenen og det ble veldig ubehagelig allerede under den tredje låta, sier Hansen til Dagbladet.

OVERLEVDE: Christer Alexander Hansen. Foto: Pål Honerød-Bentsen / Privat
OVERLEVDE: Christer Alexander Hansen. Foto: Pål Honerød-Bentsen / Privat Vis mer

Foran Den oransje scenen på Roskilde-festivalen er vennene han sammen med er borte. Han er alene i mengden og alvoret slår inn over ham som et lynnedslag.

Publikum bølger seg fram og tilbake. Han henger en halvmeter over bakken og sitter helt fast. Som ikke det kvelende presset mot kroppen er nok, er det når «proppen» løsner i noen sekunder det blir virkelig farlig. Ryker balansen idet beina når fast grunn blir man liggende. En gang havner han i knestående, det er ekkelt, men han hjelpes opp.

Så går han over ende på nytt.

- Jeg lander på magen. Der ligger jeg oppå en annen mann som ligger på ryggen. Vi ser hverandre inn i øynene. Han er livredd. Det er jeg også, sier Hansen.

Det er ingen utvei. Hansen husker at han tenker at dette er slutten, for han kjenner et veldig trykk mot ryggen. Vekten av alle de andre som kjemper for livet over ham gjør at de to der nede på bakken er sjanseløse. Det er ingen utvei, men Hansen har heldigvis flaks den dagen. Hender tar tak i ham og drar han tilbake inn i kaoset der oppe. Mannen på bakken ser ikke Christer noe mer til.

- Det er grusomt. Å kjenne at det ikke er bakken du tråkker på, men mennesker. At det er mykt under deg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kjempet for livet, men da jeg kom meg ut var jeg helt utslitt. Jeg hang over gjerdet lengst framme i en times tid for å hente meg inn.

Han har tidligere fortalt om opplevelsen i NRK-radioprogrammet Strøm / Wasenius, og hendelsen preger ham fortsatt.

Hansen unngår i dag trengsel og holder seg i bakgrunnen under store konserter.

- 2000 var mitt andre år på Roskilde, men jeg endte opp med å dra åtte år på rad, så det tok ikke lysten på musikkopplevelser fra meg. Jeg jobbet også ei tid i Platekompaniet og nå for strømmetjenesten Tidal, så musikkinteressen er definitivt der fortsatt, men jeg har holdt meg unna første rad og trengsel siden, sier han.

Kamerat i trøbbel

Christer Alexander Hansens kamerat Trond Anders Fossum (41) var ikke langt unna. Han kjempet inntil gjerdet foran scenen, og er foreviget i kaoset av tidligere Dagbladet-journalist Stian Haraldsen, som selv var fanget i trengselen og knipset et tilfeldig bilde med et engangskamera.

På bildet ser man bakhodet til Fossum rett under en vakt i oransje vest. På et tidspunkt lå Fossum nede på bakken sammen med mange andre, i det han tror må ha vært rundt fem minutter.

- Jeg ble tråkka på av masse folk og blødde fra et sår på øret etterpå. Dagen etter var hele overkroppen min full av blåmerker. Jeg så ikke ut. Bildet er nok tatt kort tid før jeg selv kommer meg over gjerdet, sier han til Dagbladet.

- Det rare er at jeg ikke husker noe panikk, verken hos meg, dem rundt meg, frivillige eller vakter. Bare desperasjonen og panikken til Eddie Vedder. Den sitter, fortsetter han.

Fire vakter måtte hale og dra

En annen nordmann som tok seg helt fram for å se grungeheltene på nært hold, var Marianne Stranger-Johannessen. 19-åringen fra Hamar lar seg intervjue 1. juli 2000, dagen etter dødskonserten. Hun og kameraten Kjetil Grøsland forklarer journalisten at de er tydelig preget av det som har skjedd.

- Det føltes som om ribbenene mine ble knust, sier hun til en reporter fra NTB.

Presset begynte allerede under Kent-konserten før Pearl Jam gikk på scenen, forteller de. Etter Kent ble folk stående for å beholde plassene. Da Pearl Jam entret scenen var presset allerede massivt og mengden var ute av kontroll.

BLOMSTERHAV: Dagen etter Roskilde-tragedien tente festivalgjester lys og la ned blomster. Foto: STIAN HARALDSEN
BLOMSTERHAV: Dagen etter Roskilde-tragedien tente festivalgjester lys og la ned blomster. Foto: STIAN HARALDSEN Vis mer

- Ble veldig redd

Når Dagbladet ringer Marianne Stranger-Johannessen 20 år seinere, forteller 39-åringen at opplevelsen fortsatt sitter godt i kroppen. Hun og vennene var svært musikkinteresserte og spilte sammen i rockebandet Coax.

De var ute i god tid. Det regnet, slik det ofte gjør på Roskilde-festivalen. En grå himmel gjorde sletta foran Den oransje scene gjørmete og våt. Kent er ferdigspilt og mange blir stående. Samtidig strømmer tusener på tusener til for å se amerikanerne i Pearl Jam. Etter det igjen skal The Cure til pers.

1. JULI 2000: Dagen etter tragedien. Området foran Den oransje scene er sperret av. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
1. JULI 2000: Dagen etter tragedien. Området foran Den oransje scene er sperret av. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
PREGET: Det ble ikke flere konserter på hovedscenen i 2000. Blant annet The Oasis og Pet Shop Boys avlyste sine konserter. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
PREGET: Det ble ikke flere konserter på hovedscenen i 2000. Blant annet The Oasis og Pet Shop Boys avlyste sine konserter. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Jeg kan fortsatt bli emosjonell når jeg tenker på det. Jeg sto veldig langt framme, rett foran scenen, og holdt fast i gjerdet. Man kjente det raskt på kroppen, at det ble alvorlig. Selv jeg som var glad i og vant til konsertklynger, skjønte at dette var for ille. På et tidspunkt detter jeg ned på bakken og ser bare bein rundt meg. Jeg kom meg ikke opp igjen og ble veldig redd, sier Stranger-Johannessen til Dagbladet.

Noen drar henne opp og hun klarer å kjempe seg fram til rekkverket foran scenen. Hun klemmes inntil sperren samtidig som mennesker løftes opp og fram og sendes over hodet hennes. 39-åringen husker hvordan det regelrett flommer publikummere over gjerdet. Overalt kjemper folk for livet og mange kollapser foran henne. Panikken rår.

PÅ FESTIVAL: Marianne Stranger-Johannessen (t.v.) med venninner på utflukt i Roskilde by i år 2000. Foto: Privat
PÅ FESTIVAL: Marianne Stranger-Johannessen (t.v.) med venninner på utflukt i Roskilde by i år 2000. Foto: Privat Vis mer

Sitter bom fast

Vaktene jobber for harde livet med å dra folk i sikkerhet. De er dessverre ikke mange nok. En vakt tar tak i Marianne, men hun sitter bom fast. Presset er så ekstremt at ytterligere tre store menn må til unnsetning før hun er over og i sikkerhet, sier hun.

Endelig kan hun trekke pusten.

- Jeg var i sjokk, men andre hadde det verre enn meg. Folk lå strødd, sier Stranger-Johannesen.

I etterkant av hendelsen ble det to granskninger, en fra det lokale politiet og seinere en fra statsadvokaten for Sjælland (se faktaboks i bunnen av saken).

FIKK SKADER: 20 personer ble skadd i ulykken. Her blir en person fraktet vekk av ambulansepersonell. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
FIKK SKADER: 20 personer ble skadd i ulykken. Her blir en person fraktet vekk av ambulansepersonell. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Roskilde-festivalen fikk massiv kritikk, og nye vitneopplysninger som dukket opp året etter katastrofen, tyder på at bølgene som gikk gjennom folkemengden kan ha vært livsfarlige før Pearl Jam startet konserten.

VAR PÅ VAKT: Teamet som jobbet som vakter foran scenen 30. juni 2000 holdt dagen etter en minnestund i stillhet. Foto: NTB Scanpix
VAR PÅ VAKT: Teamet som jobbet som vakter foran scenen 30. juni 2000 holdt dagen etter en minnestund i stillhet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

«Allerede før rockegruppen Pearl Jam gikk på scenen under fjorårets Roskilde-festival, lå en livløs tilhører begravd under folkemengden.», rapporteres det i en NTB-melding fra mars 2001.

«To kvinnelige øyenvitner sier til søndagsutgaven av København-avisa Berlingske Tidende at vaktene fikk vite om denne tilhøreren senest ti minutter før konserten begynte.», står det videre.

I åra etter tragedien ønsket flere av etterlatte foreldrene, med støtte fra Pearl Jam, at Roskilde-festivalen påtok seg ansvaret for at ni unge menn døde den kvelden. Det var ikke festivalen enig i. Kravet endte i en lang og bitter rettsstrid, hvor en av sakene gikk helt opp til dansk høyesterett. Oppgjøret ble først avsluttet i 2007 i favør av Roskilde-festivalen.

MER SIKKERHET: I ettertid ser man tydelig hvordan Roskildefestivalen har endret seg som følge av tragedien, med barrierer og publikumskillere rett foran scenen. Dette er i 2016. Foto: SH Luftfoto / Stiig Hougesen / Roskildefestivalen
MER SIKKERHET: I ettertid ser man tydelig hvordan Roskildefestivalen har endret seg som følge av tragedien, med barrierer og publikumskillere rett foran scenen. Dette er i 2016. Foto: SH Luftfoto / Stiig Hougesen / Roskildefestivalen Vis mer

Endret konsertbransjen

Roskilde-tragedien er enhver artist og festivalarrangørs verste mareritt. Divisjonssjef og en av veteranene i Roskildefestivalens ledergruppe, Henrik Bondo Nielsen, var på Pearl Jam-konserten.

MINNESTUND: Det ble ikke spilt flere konserter på den oransje scenen i 2000. I stedet var det en minnestund der dagen etter ulykken. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
MINNESTUND: Det ble ikke spilt flere konserter på den oransje scenen i 2000. I stedet var det en minnestund der dagen etter ulykken. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

De vonde minnene er med ham alltid, og han tenker fortsatt på det som skjedde nesten daglig, sier han til Dagbladet.

- Hvordan har Roskilde-festivalen endret seg etterpå?

- Utrolig mye skjedde. Både for Roskilde og i resten av verden. På en side ble det et veldig fokus på alt det sårbare som følger med når så mange mennesker er samlet. De neste åra var gjestene også preget av at det hadde skjedd noe tragisk, sier Bondo Nilsen.

- På en annen side endret også festivalene seg fysisk. Det ble innført barrieresystemer, videoovervåkning og vi hyret inn mange flere sikkerhetsvakter. Det ble også gjort inngrep i friheten til publikum. Crowdsurfing og annen voldsom atferd ble forbudt eller begrenset, fortsetter han.

Å crowdsurfe, altså å bli holdt oppe av og flyte rundt oppå publikum, er i dag for det meste forbeholdt artister og er en sjeldenhet for konsertgjengere. Blir du «tatt» i dag risikerer du kjeft fra vakter og bortvisning. Men for 20 år siden var det en stor del av opplevelsen for mange.

FESTIVALARRANGØR: Henrik Bondo Nilsen. Foto: Roskildefestivalen
FESTIVALARRANGØR: Henrik Bondo Nilsen. Foto: Roskildefestivalen Vis mer

- Tiltakene vi innførte ble etter hvert vanlig over hele Europa. At crowdsurfing ble forbudt var en så voldsom endring for mange at jeg husker at en festival i Nederland synes det var en god nok grunn til å refundere billetter. Nå er det kanskje lov ved enkelte rene sjangerfestivaler, men for alle med et blandet publikum og artistrepertoar er det forbudt, sier Bondo Nilsen.

Festivalen har hvert år lagt ned blomster til minne om de ni som døde. De lagde også en minnelund hvor det er plantet ni trær og lagt ned minnesteiner. På en av dem har en kunstner inngravert «How fragile we are».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!