Her kommer guttemusikken

Dimmu Borgir bruker blod på scenen og sminker seg som lik. Men ellers er de greie, altså.

LITT NEDENFOR KOLBOTN SENTRUM ligger Livi nærmat. På baksiden står en hvit Toyota med wunderbaum hengende fra speilet. I bakruta henger et stort klistremerke: Dimmu Borgir.

Ned en mørk trapp. Bortover en fuktig murgang. Det er stille. På en dør henger en plakat av et kors - gjort om til et forbudt-skilt. Vi skjønner at vi er på rett vei.

DET ER FÅ DAGER til Dimmu Borgir skal ut på en helt vanvittig turné. 46 konserter i Europa og USA frem til et mellomstopp på Rockefeller i Oslo den 26. mai. Deretter Japan, Sør-Amerika, Japan og USA igjen frem til oktober. Verden har visst tent på noe som Norge ikke helt har forstått: Satanrockere. Jeg går inn døra til øvingslokalet, og tenker at de sikkert er skumle.

De spør om vi vil ha en cola.

- Her øver vi hver dag fra fire til åtte, sier vokalist Shagrath (24).

Han setter seg i sofaen, smiler, og ser ut som en du gjerne får lyst til å snakke med på lesesalen. Langt mørkt hår, svarte klær. Sjarmerende blikk. På hjemmesida har han skrevet «Hail Satan».

Jeg setter meg ned sammen med ham, og lar blikket vandre rundt i øvingslokalet. På veggene henger det et endeløst antall Iron Maiden-plakater, og en god del av Dimmu selv. Twisted Sister har fått hedersplass ved utslagsvasken. Sofaene, som en gang var blomstrete og pastellfargede, har passende nok fått svart stoff over seg. Bord og bokhyller er pyntet med dyrehodeskaller og annet krimskrams. På badet har gutta satt hver sin after shave på hylla: Boss Spirit, Scorpio, Hugo Boss, Bjørn Borg Signature og Axe. Oppblåsbare Barbara ligger alene i et hjørne.

SHAGRATH OG SILENOZ (24) er de eneste som har vært med i bandet siden starten. Nå sitter de ved siden av hverandre og røyker.

- Det er hardt å leve slik vi gjør. Vi er så mye ute på veien, og alle må være 100 prosent dedikerte - hvis ikke funker det ikke, sier Silenoz, og tar av seg skinnvesten.

På ryggen av genseren hans står det «In Satan we trust. Do what has to be done». Man må jo bare spørre:

- Hva er denne Satan-greia egentlig?

- Ordet Satan er et veldig fint ord å bruke for å holde folk du ikke liker litt på avstand. Noe mer ligger det ikke i det. Det er et fint ord å få oppmerksomhet på, og det har påvirkningskraft, sier han. Shagrath utfyller:

- Satan er for oss mer et fellesbegrep som står for mange ting. Som rebelskhet og motstand mot andre ting i samfunnet.

De får det nesten til å høres fint ut.

- Vi er jo fortsatt et såkalt satanistisk band, eller vi har et satanistisk grunnlag. Men vi går mye lengre enn det, inn på for eksempel misantroiske (menneskeforaktende, red.anm.) ting. Men det er ikke dermed sagt at vi hater hele verden, sier Shagrath.

Men det er definitivt ikke noe de har lagt seg til for å selge mer plater. Og ikke blir de rike, heller.

- Nei, det kommer vi nok aldri til å bli. Hvis det hadde vært ambisjonen, så hadde jeg spilt pop, sier Silenoz.

- Men det er litt rart når band som selger halvparten av oss, ligger høyt på VG-lista. Det skrives litt om oss her i landet, men ikke mye i forhold til hvor mange plater vi selger, sier Shagrath, uten å være synlig opprørt.

Norge er uansett lite i forhold til verden. I forbindelse med plateutgivelsen, har Shagrath og Silenoz gitt 200 intervjuer. Hver. Det totale albumsalget nærmer seg en million. Bare 15000-20000 er solgt i Norge. Denne uka debuterte de på en 16. plass på VGs albumsliste med sitt ferske album.

KLOKKA NÆRMER SEG FEM og de skulle begynt å øve for lenge siden. Men gitarist Vortex har forsovet seg. Nå må han ta bussen fra Bærum. Det kan ta litt tid. De bestemmer seg for å begynne uten ham.

- Hvis dere skal være her nå, så må dere putte noe i øra, sier Silenoz og gir oss en dorull.

Shagrath tar håret ut av hestehalen og av seg genseren. Han avdekker en tatovering som rekker helt ned til håndleddet. Litt mer satanist nå.

- Image er veldig viktig for oss, sier han.

- Alt som er rundt musikken er en stor del av oss. Vi kunne for eksempel aldri ha gått på scena med bermudashorts og joggesko.

Unntaket er visst trommisen. Han har vært ute og skifta, og kommer inn i shorts. Og lurer på om vi bare skal ta bilde av overkroppen. Det er viktig, dette.

- Layouten på den siste plata ble jo dødsbra. Der hadde vi de fleste ideene selv. Men ofte er det vi har lyst til å gjøre altfor dyrt, og da setter plateselskapet ned foten. Skulle vi ha gjennomført alt vi ville på scena, så hadde vi kommet ut i minus. Vi kunne godt ha tenkt oss laser og videoprosjektor, men det koster 4000 mark om dagen, sier Shagrath.

- Men vi skal i hvert fall bruke litt pyro, mener Silenoz.

NICK TAR ET PAR SLAG PÅ TROMMENE, og Silenoz kikker spørrende på oss. Klare? Så setter de i gang. Lydtrykket er massivt, og Shagrath har funnet frem riktig side i heftet på notestativet sitt. Han tar en slurk vann, og er klar. På t-skjorta hans står det «666», og han hveser «the power of Satan» inn i mikrofonen. Så retter han litt på øreproppene, drikker mer vann, og fortsetter med «we have been spellbound by the devil».

Etter en halvtime kommer den forsinkede gitaristen snikende inn. De spiller en stund til, før de er klare for pause med cola, sjokolade og røyk. Og vi kan ta litt bilder.

- Men det er sikkert ikke så lurt å ta bilder utenfor huset her. Erfaringsmessig har vi mistet en del øvingslokaler etter oppslag i aviser, sier Shagrath.

<B>SNILL GUTT:</B> Shagrath hveser om «the power of Satan», men ellers er han en trivelig fyr.
<B>I SOFAEN:</B> Silenoz (t.v.) og Shagrath er de som skriver tekster - og snakker. I forbindelse med plateutgivelsen har de gjort 200 intervjuer.
<B>VERDENSMESTERE:</B> Silenoz, Nicholas, Vortex, Shagrath, Mustis og Galder i Dimmu Borgir.
<B>VELKOMMEN INN:</B> Dette er døra inn til øvingslokalet til Dimmu Borgir. Ser det ikke litt skummelt ut, da?