Diamant: Foran Dronning Sonja, Anniken Huitfeldt og publikum overrakte Marianne Heier en gave til Bergen Kunsthall ved Einride Torvik, som murte den inn i en luke i veggen. Foto: Stefan Tørner
Diamant: Foran Dronning Sonja, Anniken Huitfeldt og publikum overrakte Marianne Heier en gave til Bergen Kunsthall ved Einride Torvik, som murte den inn i en luke i veggen. Foto: Stefan TørnerVis mer

Her mures det inn en diamant til 100.000 kroner

Den har kunstneren Marianne Heier betalt for selv. Uproblematisk?

KUNST: Søket «Marianne Heier + diamant» ga ingen treff så sent som like før gårsdagens åpning. Bergen Kunsthall har lyktes i å holde på årets store festspillhemmelighet.

Først på åpningen ble det kjent hva «Surplus» består av foruten den allerede annonserte installasjonen «Vima», den opphogde tråleren som hviler på plassen utenfor kunsthallen: det andre hovedverket var en åpningsperformance ved navn «Diamant», som skulle etterlate seg et svært så betydningsfullt permanent spor på kunsthallkroppen.

Kunstneren har for egne midler kjøpt en diamant til 100.000 kroner.

Denne ble i går overrakt kunsthallen i gave og er nå murt inn i veggen over hovedinngangen.

I oransje nordsjøuniform gnistret Heier mot kunsthallens blekgrønne vegger i den skarpe sommersola, der hun sto tjoret fast på en avsats over inngangsdøren og fremførte en monolog før overrekkelsen.

Denne døren skulle ingen inn i dag, da årets Festspillutstilling i sin helhet vises utendørs - i offentligheten vi deler. Heier bedriver nettopp en kunstpraksis der strukturer dras ut i lyset så vi bedre sammen kan se og diskutere dem.

Ansvar Hvorfor skulle noen bare gi bort 100.000 kroner?

Så rådende er den økonomiske, rasjonelle logikken vi er vant med - den strukturen Heier elegant mørbanker både her og i tidligere prosjekter - at vi blir mistenksomme når den brytes.

Hva vil hun ha igjen?

Er hun styrtrik? (Nei).

«Diamant» er en kraftfull avvikergest som utløser et vell av sosiale reaksjoner og konsekvenser.

Gavens kompliserte økonomi er velkjent for Heier. Hun oppretter en relasjon til kunstinstitusjonen ved å gi dem noe kostbart. Må den gi henne noe tilbake? Eller må den gi videre til andre?

Produktiv uro Å se hele kretsløp og å inkorporere og synliggjøre den kunnskapen i kunsten kan skille virkelig sterke kunstnere fra hopen.

Å gjøre en bestemt inngripen fra innsiden, i stedet for å gi opp og reprodusere strukturelle skeivheter som oss andre, like så.

Dette er kunst «til uro for oss alle», som kurator Solveig Øvstebø i Bergen i går formulerte det til et publikum som fikk dele opplevelsen av at kunsten på sitt beste kan snike seg utenom selv våre mest altoppslukende normative systemer, som økonomisk logikk.

«Vima» og økonomiens logikk: På grunn av eierkonflikt og bøter ble den fullt funksjonelle tråleren «Vima» stemplet verdiløs og hugget opp. Foto: Thor Brødreskift Vis mer