Heretter er det personlig

Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang.

SYNSER: «Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap for Norge», uttalte næringslivsleder og tidligere NHO-sjef Jens Ulltveit-Moe i forrige uke.  
Foto: Lise Åserud / SCANPIX
SYNSER: «Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap for Norge», uttalte næringslivsleder og tidligere NHO-sjef Jens Ulltveit-Moe i forrige uke. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg har lest Brochmann-utvalgets rapport, og skrekkscenariet de forespeiler oss. Jeg har lest Jens Ulltveit-Moes regnestykke, der alle ikke-vestlige som kommer til Norge utgjør et «nettotap» for nasjonen. Jeg har lest Per-Willy Amundsens utlegninger om de «arbeidssky muslimene», og sett gjennom tabellene han bruker som bevis. Jeg noterer at et av de siste tabuene i norsk politikk har smuldret vekk og Arne Myrdals våte 80-tallsdrøm om innvandrerregnskap utrolig nok er blitt virkelighet. Jeg har grublet og grublet, og i bakhodet tenkt ut minst 30 helsides kommentarer jeg kunne skrevet om alt dette — saklige, analytiske, kjølige.

Men jeg klarer ikke. For det eneste jeg vil er å skrike. Det er sikkert fordi jeg er gravid. Ikke fordi jeg er hormonelt ustabil, men fordi alt sammen brått angår meg så mye mer akutt. Jeg skal nemlig føde en sånn en, en innvandrerunge.

Med en pappa født i Iran kommer hun, datteren vår, til å registres i alle de «feil» statistikkene fra det øyeblikket hun (bank i bordet) ser dagens lys. Selv om pappaen hennes har mindre gudstro enn de fleste, kommer hun til å regnes med i den muslimske befolkningen — hun blir del av den «demografiske bomben», du vet den late, korka, indoktrinerte massen som bare er her for å stjele skattepengene våre og drive jihad. Hun kommer til å regnes med i den fryktede «minoritetsandelen» i barnehagen, på skolen, i idrettslaget — du vet de som ødelegger alt for de stakkars «etnisk norske» barna. I tillegg skal jeg altså tåle at en jævla milliardær omtaler mitt ufødte barn som et nettotap. Jeg skal tåle at et regjeringsnedsatt utvalg fører samboeren min og svigerforeldrene mine som «byrder» i sine teoretiske økonomiske projeksjoner, og truer med at sånne som vokser i min mage vil bli velferdsstatens endelikt. Jeg har ikke lyst til å skrive kommentarer, jeg har lyst til å knuse ting.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer