DEBATT

Debatt: #VilleBarePrateLitt

Heretter må jeg være ytterst forsiktig med å ta kontakt med fremmede, særlig kvinner

Dersom vi ikke lenger kan snakke med fremmede på gata uten å bli mistrodd, ser ikke framtida lys ut

MORALPOLITI: Jeg nekter å la den nye overfølsomheten få styre hvem jeg skal få lov til å henvende meg til i det offentlige rom, uansett hvor mye moralpoliti og sosial kontroll jeg måtte bli utsatt for, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
MORALPOLITI: Jeg nekter å la den nye overfølsomheten få styre hvem jeg skal få lov til å henvende meg til i det offentlige rom, uansett hvor mye moralpoliti og sosial kontroll jeg måtte bli utsatt for, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg liker å snakke med folk, også folk jeg i utgangspunktet ikke kjenner. Den enkleste måten å gjøre det på, er å simpelthen ta kontakt med de jeg synes ser ut som et hyggelig bekjentskap, gjerne i form av en humoristisk kommentar beregnet på noe som skjer omkring oss der og da.

Derfor likte jeg Markus Sandens kronikk i NRK ytring «Er det ikke bare å si hei?» fra 15. juni, der han påpeker at i ei tid da vi kommuniserer med fremmede som aldri før på nettet, så er det å snakke med dem ansikt til ansikt problematisk – ja, kanskje til og med temmelig tabubelagt.

Noe dager seinere kom bekreftelsen i form av emneknaggen #VilleBarePrateLitt, som ble opprettet på Twitter som en motreaksjon på innlegget. Her forteller kvinner, og noen menn, hvor traumatisk det kan være å bli utsatt for ukjente som hevder at de bare vil prate litt med dem, men hvor det så ofte viser seg å være noe mer den ukjente er ute etter.

Etter å ha vært innom #VilleBarePrateLitt sitter jeg igjen med inntrykket: Heretter må jeg være ytterst forsiktig med å ta kontakt med fremmede, særlig kvinner, selv når jeg ikke har andre baktanker enn å ville slå av en prat. Det synes jeg er trist, både på vegne av kvinner og menn. Gjensidig tillit er limet i ethvert samfunn, og dersom vi ikke lenger kan snakke med fremmede på gata uten å bli mistrodd, ser ikke framtida lys ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer