Herjet av lys

«Insomnia» er latin for «søvnløshet», og tilstanden spiller en vesentlig rolle i denne thrilleren som foregår noen sommerdøgn i og rundt en by i Nord-Norge. Litt av en svenneprøve langfilmdebuterende regissør Erik Skjoldbjærg leverer i thrillerfaget!

Vi noterer et nytt sterkt bidrag til det som kan bli en god norsk filmårgang. Nicolaj Frobenius har skrevet originalmanuset og både dette og regiinssatsen er uvanlig sjanger-sikker og målbevisst. Det starter med at det lokale politi ber om assistanse fra Kripos, som sender nordover de to erfarne etterforskerne Vik (Sverre Anker Ousdal) og Engström (Stellan Skarsgård) for å finne ut av drapet på en 17-årig skolejente. Gjerningsmannen har gjort seg flid med å slette spor og den dreptes klassekamerater er ikke overvettes meddelsomme. Engström vantrives med oppdraget, men det skal bli verre, for under jakten i skodda på en mistenkelig person, skjer enda et tragisk dødsfall.

Sammenbrudd

Omstendighetene rundt dette bør ikke røpes. Fra nå av er politimannen Engström sentralfiguren i dramaet. Samtidig som etterforskningen av de to dødsfallene forgreiner seg, blir vi vitne til et psykisk og etisk sammenbrudd hos den ellers så fattede politimannen, som begynner å foreta seg mildt sagt ureglementerte ting bak sin myndig-arrogante fasade. Filmen legger tidlig ut et lite signal fra hans fortid. Men en annen, påtrengende faktor er - både snedig og logisk - hans underskudd på søvn: På hotellet prøver den tilreisende med ringe hell å stenge ute det intense, melkehvite nordnorske nattlyset sammen med måkeskrikene. Ypperlig får regissør Skjoldbjærg og Stellan Skarsgård fram den smått hallusinatoriske tilstand som melder seg hos etterforskeren.

Gjennomarbeidet

Opptakene er gjort i Tromsø, men byen og omgivelsene brukes bare som en visuell klangbunn, ikke som konkret lokalitet. Denne intensjonen tar fotografen Erling Thurmann-Andersen vel vare på. «Insomnia» har en av de mest gjennomarbeidede lydsider vi har hørt i en norsk film, både mht. reallyd og «stemnings»-kontentum, levert av Geir Jenssen og Randall Meyers. Blant en rekke gode rolleinnsatser, nevner vi en fjellstø Anker Ousdal, Gisken Armands lokale etterforsker og Bjørn Flobergs påfallende forfatter foruten Maria Bonnevies stillferdig-intense nærvær som resepsjonsvakt og Marianne O. Ulrichsen og Bjørn Moan som den første dreptes klassekamerater. Med fare for å låte som et gratulasjonsbyrå må jeg konkludere med at denne norskproduserte, flerbunnede spenningsfilmen virker velgjørende proff i alle ledd.