Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Herlig bråk

«Trøbbel» er Bjørn Torskes første album på bergensbaserte Tellé Records. Den sære klubbpersonligheten skuffer ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørn Torske, medlem av den offisielle musikerklubben «Tromsøværing i Bergen», er kjent som litt av en raring; en kompromissløs klubbprofil som ikke er ute etter å gjøre seg rik på det han driver med. Det hørte man på den lekkert produserte housedebuten «Nedi Myra» (1998), og det hører man i enda større grad på denne «Jeg-gjør-alt, jeg!» -oppfølgeren.

Møkkete og analog

«Trøbbel» er et lo-fi-album som byr på dub, «din-da-da»-tekno og skranglete og ustødige grooves som holder seg langt unna den mer tilgjengelige og, kremt, trendy housemusikken som preget «Nedi Myra». «Trøbbel», som har et råtøft, Freak Brothers-inspirert cover lagd av Torske sjøl, er møkkete og analog skrote-electrofunk - milevis unna den overproduserte, kommersielle og ganske kjedelige housemusikken som pumpes ut om dagen.

Skrekkfilmdub

Og Torske går rett på sak. Åpningskuttet «Knekkebrød» begynner med en streng minimalistisk, Warp-aktig groove som plutselig forandrer retning når en skitten New York-discobass gjør sin entré. Så tar låta enda en ny vending, og forvandles til en slags lo-fi-versjon av Röyksopps «Poor Leno» (Thorbjørn Brundtland fra Röyksopp er forresten med på skiva). Den varierte «Trøbbel» byr ellers på dyp, dyp skrekkfilmdub, New York-electro med buldresynthriff, «Eple»-aktig pipefunk, Detroit-tekno og en - ser vi det, ja - nydelig houselåt i «Don't Push Me».

«Trøbbel» gir deg de mest spennende sidene ved dagens klubbmusikkscene, og burde fenge de som har gått midlertidig lei av housen og transen og isteden vil ha en eklektisk musikkmiks à la Röyksopp.

Hele Norges coronakart