Herlig gul sofa

Det skal selvsagt mye til for å kunne måle seg med de mange storslagne norske romanene som dukker opp i bokhøsten. Men går man trett av den sterke illuminasjonen, og ønsker mer beskjeden lesning, er det ingen dårlig løsning å fornøye seg på «Den gule sofaen».

Den er skrevet av den portugisiske diplomaten Eca de Queiroz i Paris en eller annen gang i slutten av det forrige århundre, kom ut et kvart sekel etter forfatterens død, og handler om en forretningsmann i Lisboa som overrasker sin kone, nettopp på den gule sofaen. Og ikke med hvem som helst, men med sin kompanjong, sin ti år yngre venn, forretningsmannens fortrolige, for hvem han har vært både far og læremester.

Dette er selvfølgelig et banalt utgangspunkt for en roman. Men latterlig er trolig også de oppblåste forestillingene om ære, skam, respekt og fortielse som knyttes til den sømmelige borgerlige livsstil - både i forrige århundre og i dag, særlig når det gjelder forhold som troskap og utroskap.

Selvmord

Helten handler prompte. Han sender kona hjem til svigerfar, og vil ta livet av kollegaen. Det fører til at han for å holde fasaden bekoster et herlig opphold for svigerfaren og den utro hustru på et solrikt badested sørpå mens han selv vansmekter i kalde, regnvåte Lisboa-måneder. Da han er lite våpenkyndig, frykter han duell, og foreslår overfor den skjendige rivalen at en av de to skal begå selvmord, men at de må trekke lodd om hvem som skal gjøre det!

Egenskaper som feighet, hykleri, griskhet og bedagelighet blir elegant og forsiktig avdekket av den drevne romanskriveren. Med språklig presisjon - et fingernemt impresjonistisk og sanselig filigransarbeid - avslører han selvbedraget, dobbeltmoralen og den fortærende hevntørst. Som forresten raskt blir slokket når den bedratte ektemannen begynner å lengte etter sine tøfler, sin avis og den daglige kvinneutførte forpleining.

Forsoning

Likevel er dette slett ingen realistisk roman om samfunnets skjeve gang, lunkenhetens makt og de hule æresbegreper. Like mye er det en studie i ømhet, lengsler og forsoning. Man får en ynkelig sympati for disse skyggemenneskene, og imponeres dessuten av tvetydigheten, dobbeltbunnen og de mange tolkningsmuligheter som forfatteren tryller ut av sin tekst. Kanksje kona ikke engang har vært utro? Kanskje livet er en spøk? Som narrer oss til å se scener vi ikke ser - både i eget liv og andres?

For øvrig er José Maria Eca de Queiroz en av de store forfattere i Portugals historie. Høyt skattet blant annet i Frankrike i levetida - nå opplever hans bøker å bli oppdaget over hele verden som moderne og vesentlige. Som sagt bare en bagatell av en roman. Men en stor fornøyelse er det likevel å tenke på det som kan foregå på en gul sofa!