MYE HUMOR, ENKEL RAMME: En time og tjue minutter med Bård Tufte Johansen alene på scenen kan være veldig, veldig morsomt. 
Foto: Lars Eivind Bones
MYE HUMOR, ENKEL RAMME: En time og tjue minutter med Bård Tufte Johansen alene på scenen kan være veldig, veldig morsomt. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Herlig proft

Ingen kan redde mann (44) fra å drukne — i applaus. Bård Tufte Johansens leverer sine vennlig-infame observasjoner med presis energi.

SHOW: Sannhetens øyeblikk nærmer seg. På tredje rad på Latter sitter en mann (ca. 35) og drikker en halv rødvin, rett fra flasken.

Han vet nok at han snart skal få vite hva som venter ham de neste åra: Bård Tufte Johansen skal fortelle oss alle sannheten om å være Mann (44). For hvis mann (44) er savnet, fører det aldri en forside, bare en liten notis.

Den eneste som vil lete etter deg er Skatt Øst. Og de vil finne deg.

Gjennomarbeidet Om rammen er den modne manns alminnelighet inntil det usynlige, flakker observasjonene over det meste: Om rutinerte flomutsatte som bruker vårflommen som kildesortering, hvordan vondt det kan føles når barnetroen på helvete brister, om økologisk mat og helsekost sett fra en energisk ostepølsespisers synsvinkel.

Samt den unge middelaldrendes evige forbausede observasjon: Alt har forandret seg så mye siden jeg var barn.

Det er stort og fruktbart terreng for en standupkomiker, men grunnen til at dette showet virkelig lykkes, er måten standupdebutant Bård Tufte Johansen (44) gjør det på: Avleveringen er presis og energinivået riktig. Vitsene verken over- eller underselges, og poengene kommer tett i en effektiv, gjennomarbeidet monolog.

Selv om fem tekstforfattere er kreditert, med bidrag fra ytterligere seks — er teksten blitt Bård Tufte Johansens egen — du merker knapt sømmene mellom egentlig ganske forskjellig materiale. Det er innimellom elegante ekko fra tidligere etablerte vitser, slik at forestillingen veves tettere sammen.

Utstudert naivitet Like viktig er det hva Bård Tufte Johansen (44) ikke gjør: Poengene kvernes ikke ut eller melkes ikke til døde, det brukes få av de enkleste triksene for å få skape stemningen og få folk til å le, og de som brukes har Tufte Johansens egen signatur.

Han bryter ikke sin egen rytme eller driv. Det eneste man av og til kan registrere at han merker seg om en timing ble litt off, eller et trykk ble forskjøvet, til bruk seinere.

Humoren er elegant og intelligent folkelig, en utstudert naivitet er et utmerket ståsted for skarpe observasjoner. Den lille overhyppigheten av do- og bæsj-vitser viser bare at mann (44) fortsatt har kontakt med sin indre mann (13), fra tida den gang sex var noe som var spennende, ikke noe man måtte gjøre spennende.

Får høre det Kvinner, som gruppe, får sitt — der de lytter intenst til kroppens signaler og ellers sliper sitt passiv-aggressive indre jeg på nettsteder som kvinneguiden.no. Det er snert og syre i replikkene, men ingenting blir heller for provoserende.

Menn (44) har jo liten provoserende kraft. De er til vanlig nærmest så alminnelige at de går i ett med velursetene i stasjonsvognen. I en time og tjue minutter kommer en kjapp flom av replikker, her er selv longørene snappy.

Og nettopp når man kan synes at dramaturgien er litt flat på slutten, kommer et raust sluttoppgjør — en sann hyllest til alt en 44-årig mann ikke kan prøve seg på uten at det blir flaut.

I den grad dette kan regnes som en standup-debut, må det være den proffeste debuten vi har sett.