Herlig!

Mike Skinner er ute å kjøre. Og bra er det.

CD: Det er en drøm å høre på denne unge engelskmannens mørke gatepoesi om hva som rører seg av ikke særlig forbilledlige aktiviteter blant sine landsmenn. Få av dagens artister klarer å komme opp med så engasjerende tekster som det Skinner gjør her.

Hans mørke og ofte nedturpregede univers er konsekvent engasjerende, og historiene han forteller er slike som alle kan kjenne seg igjen i. Det være seg dameproblemer, fyllekrangel, sydentull, klubblivets opp- og nedturer og tilbakelevering av DVD-filmer. Mørkt og nesten deprimerende, men det låter uansett veldig, veldig riktig. Og i ei tid da rocken er militant retrofiksert, så låter dette selvsagt svært moderne.

Det går i samme spor som på debuten, og Mike Skinners cocky cockney -stil føles fortsatt like frisk som på «Original Pirate Material». Han fortsetter å være like åpenhjertig og utleverer seg som både dårlig kompis og dårlig kjæreste i låter som «Such a Twat» og «Get Out Of My House».

«Blinded By The Lights» er en gal og føkked fortelling om hvorfor mange er lei av klubblivets hardkjør, men også hvorfor noen gidder å holde på. «Wouldn't Have It Any Other Way» og «Dry Your Eyes» er nydelige kjærlighetssanger, mens resten av skiva stort sett går og surrer rundt Skinners «messed up» liv.

Teft for røffe melodier og bruk av en rekke gjestevokalister hever skiva til å bli en moderne klassiker på linje med debuten. For Mike Skinner stadfester her sin posisjon som en nærmest genial gatepoet, og er sannsynligvis det mest spennende England har å by på.