Herlige Herbjørn

En mann, en hund og en potteplante. Til å le seg i hjel av.

SHOW: Henrykte Herbjørn er i det ene øyeblikket en bryskt forførende flicka i Havana og i det neste en snill Hitler, eller han spretter rundt i sitt rosa strutteskjørt og mimer til «Barberen i Sevilla», alt gjennomført med den samme entusiasmen.

Med på drømmelasset er bikkja Tutt (Aasmund Kaldestad) og potteplanten han fikk i innflyttingsgave av mora (Per Andreas Tønder). Sammen serverer de en eminent blanding av opera, teater, stumfilm, stand up og mye mer. Teodor Janson og Soleglad har rett og slett skapt sin egen lille absurde sjanger med «Herbjørns Verden» - i Aftenposten omtaler de showet som «verdens første neopatetiske, post-ironiske forestilling».

Kaldestad og Tønder gjør i høyeste grad sitt til at forestillingen er blitt så vellykket, og Tarjei Vatnes drømmeorkester, komplett med englevinger og en habil operasanger på bassen (Robin Jaconsen), er prikken over i-en.

Men det er Herbjørn som er kveldens stjerne - det er tross alt i hans drøm vi befinner oss. Her hyller det vakre publikummet hans minste gest, mens han strålende lykkelig bader i applausen. Vel fortjent!