Herlige Herborg

Med vakre sommerbilder og vakre sanger var hun et forfriskende innslag i den ellers forutsigbare tv-kvelden i går. Det gjør da heller ikke noe at Herborg Kråkevik er en fryd å se på og verdt å lytte til, både når hun synger og snakker.

Ole Paus og TV2 hadde tatt turen til Herborgs hjembygd Jondal i Hardanger. Og måtte selvfølgelig nevne at han er bygutt og finner landsbygda eksotisk og merkelig i seg selv. Ut over dette slukte Paus som vanlig en mengde ord, og programmets samtaledel var skjemmet av dårlig lyd. Dessuten hadde artisten Paus så forutfattede meninger om artisten Kråkevik at han innimellom skygget for synsfeltet. Men bare litt, for Paus er proff nok, han, og Herborg Kråkevik er dessuten så sterk og klar at du uansett sitter musestille og hører på henne.

Sangskatter

Så der stopper for den saks skyld mine reservasjoner, for dette var et gildt program. Og de opptak som var gjort av sangskattene Herborg presenterte sammen med Trondheimssolistene, var av ypperste kvalitet. Og dessuten spilt inn i kirkeruinene i Nes i Hallingdal, med den aller beste ramme rundt sangene fra sangboka; perler som «Å eg veit meg eit land» og «Den dag kjem aldri», kultur- og tidsbilder som artisten og samfunnsmennesket Kråkevik er redd for at skal gå tapt. Så redd at hun selv sørger for å bevare dem.

Og der er vi ved noe av det aller mest spennende ved denne artisten. Hun karakteriserer vår narraktige samtid uten å dømme den og ønsker at det skal være «litt plikt og litt kjekt» i det hun gjør. Med andre ord: det er unge mennesker som må bære videre det som bør bevares av det gamle.

Trivelig nok

Årets julekalender i samme kanal, er en «hjulkalender», en Tande-P.- og Elvar Vågan-idé som i går var to episoder gammel. Og som er langt mindre personlig enn «The julekalender» med trøndergruppa Travellin' Strawberries, som ble en tv-kult for noen år siden. Men selv om skuespillet til tider er noe ujevnt, så humper og går det allerede greit hos Vazelina i bilopphøggeriet like under Blazerfjell. Gutta fra Toten er sjarmerende og ganske upretensiøse karer, og får vi daglige doser høggermusikk i denne kvarteret lange kalenderluka, skal vi saktens klare å henge med til jul.