Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Herlige Nanci

Nanci Griffith og hennes trofaste Blue Moon Orchestra hadde funnet fram til en perfekt balanse mellom gamle og nye låter på Rockefeller i går kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det, blandet med et ekte engasjement og en utrolig kommunikasjon og nerve, gjorde at det ble en av disse konsertene som sakte men sikkert utvikler seg til å bli en begivenhet.

Kreft

Da den samme gjengen spilte på Down On The Farm-festivalen for fire år siden, forkynte Nanci at det skulle bli henne siste turné. Hun ville trekke seg tilbake og konsentrere seg om andre ting. I mellomtiden har hun overlevd kreftsykdom og funnet et nytt og nesten altoppslukende engasjement i kampen for Vietnam-veteranene og mot landminer.

Det har satt sitt preg på årets plate «Clock Without Hands» - og det preget gårsdagens konsert. I følelsesladde innlegg formidlet hun sin avsky mot ødeleggelsene landminer påfører uskyldige. Samtidig takket hun for den støtten Norge bidrar med.

Balansert

Vever, men staut, står Nanci på scenen - omgitt av sine samarbeidspartnere gjennom nesten alle de 16 åra bandet har eksistert. Halvakustisk, uten en tone for mye, akkurat passe balansert og i et behagelig lydleie, støtter Blue Moon Orchestra opp under Nancis myke og litt barnslige vokal.

«Folkabilly» er hennes blanding av folk og country blitt kalt. Og hun går meget sterkt ut - med to av de fineste sangene hun ikke har skrevet selv, John Prines «Speed Of The Sound of Loneliness» og Tom Russells Oslo-hymne «St. Olavs Gate». Seinere stopper klokka i noen minutter under Townes Van Zandts «Tecumseh Valley» og vi får også et av låtskriverparet Griffith og Hookers fineste samarbeidsprosjekter, «Gulf Coast Highway».

Nancis flotte versjon av Julie Golds «From a Distance» får en helt spesiell innledning.

Gripende forteller hun sin helt personlige opplevelse av angrepet mot World Trade Center 11. september. Fra turné i Canada snakket Nanci med Gold i telefonen på Manhattan mens tårnene raste foran henne. I et av flyene som krasjet satt Blue Moon Orchestras produsent.

Da blir det ingen klisjé.

STOR KVELD: Nanci Griffith varmet godt opp på en høstkald Oslo-kveld; med en perfekt kombinasjon av gamle perler og nye låter.
Hele Norges coronakart