Herlige vikarer

Om norske kontorvikarer har det halvparten så ille som de fire jentene i «Clockwatchers,» må LO ta seg sammen. Men det er en herlig film.

Jill Sprechers regidebut har svart humor, gode observasjoner og betydelig ekthet. Hun må ha vært vikar selv.

I selskapet Global Credit står heismusikken på døgnet rundt for å få de ansatte til å jobbe lettere. Bare den ville fått en herdet sjel til å gå på veggen. Når sjenerte Iris (Toni Collette) tropper opp første arbeidsdag, blir hun attpå til sittende og vente i to timer, fordi alle har glemt henne. Og siden ingen vikarer kan menge seg med fast ansatte, oppstår et fellesskap med andre i samme situasjon. «Det gjelder å få tida til å gå, mens du ser opptatt ut,» sier Margaret (Parker Posey). Paula (Lisa Kudrow) er «egentlig» skuespiller, for Jane (Alanna Ubach) er lykken et forestående ekteskap.

«Clockwatchers» handler om mennesker som gjerne vil bli sett og anerkjent som de er, om håp, drømmer, ensomhet. Dessuten handler den om virkeligheten i poengterte, vittige beskrivelser av et arbeidsmiljø fullt av småkonger og dustete rangordninger. Hver og en vil kjenne seg igjen i noe her. Det er ikke verst å lage en film som både underholder og sier noe vesentlig om hverdagslivet.

Sprechers historie ses gjennom selvutslettende Iris\' øyne, men Parker Posey stjeler filmen med sin munnrappe, fortvilte, rasende Margaret. Etterpå blir du glad i alle kolleger som husker navnet ditt.