Herlige vikarer

Om norske kontorvikarer har det halvparten så ille som de fire jentene i «Clockwatchers,» må LO ta seg sammen. Men det er en herlig film.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jill Sprechers regidebut har svart humor, gode observasjoner og betydelig ekthet. Hun må ha vært vikar selv.

I selskapet Global Credit står heismusikken på døgnet rundt for å få de ansatte til å jobbe lettere. Bare den ville fått en herdet sjel til å gå på veggen. Når sjenerte Iris (Toni Collette) tropper opp første arbeidsdag, blir hun attpå til sittende og vente i to timer, fordi alle har glemt henne. Og siden ingen vikarer kan menge seg med fast ansatte, oppstår et fellesskap med andre i samme situasjon. «Det gjelder å få tida til å gå, mens du ser opptatt ut,» sier Margaret (Parker Posey). Paula (Lisa Kudrow) er «egentlig» skuespiller, for Jane (Alanna Ubach) er lykken et forestående ekteskap.

«Clockwatchers» handler om mennesker som gjerne vil bli sett og anerkjent som de er, om håp, drømmer, ensomhet. Dessuten handler den om virkeligheten i poengterte, vittige beskrivelser av et arbeidsmiljø fullt av småkonger og dustete rangordninger. Hver og en vil kjenne seg igjen i noe her. Det er ikke verst å lage en film som både underholder og sier noe vesentlig om hverdagslivet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer