Herodes Falsk/Tom Mathisen

Noen tror nok Herodes Falsk og Tom Mathisen tar det meste på sparket, og kanskje har noe innabords når de står på scenen. Det er langt fra sannheten. Men seriøse blir de aldri.

To om Falsk/Mathisen

Favoritter m.m...

- Det er en kompliment at folk tror at vi tar ting på sparket. Kunsten er jo å få det til å virke spontant og umiddelbart, sier Mathisen. Om den nye tv-serien sier Falsk:

- Vi skrev på et manus i over et halvt år før vi forkasta det. Så brukte vi ett år på å skrive det som er blitt «Falsk/Mathisens piker, vin og sang». Innspillingen tok halvannen måned.

DE HAR SATT NAVNENE SINE

på plater, show, filmer, tv-serier, bøker, musikaler, teater og malerier, sammen eller hver for seg.

- Kjenner dere ingen begrensninger?

- Det eneste vi ikke har prøvd er å være seriøse, men det er det så mange andre som er. Vi har gått etter latteren hele tida. Det har ført til at folk tror vi ikke kan noe annet, for eksempel er det mange som ikke skjønner satiren i det vi gjør, sier Falsk.

- Vi har fått mange råd underveis, men vi har vært kompromissløse, legger Mathisen til.

Likevel er det et stilbrudd på gang. Sketsjene er borte. «Falsk/Mathisens piker, vin og sang» kan minne om en situasjonskomedie, men de kaller det farse. Og herrene har anlagt bart.

Utgangspunktet er et forlagshus og dets to arvinger. Urban Tassing (Falsk) gir ut mannfolkbladet Ekstase, der Kurt Ugleseth (Mathisen) er fotograf og den russisk-importerte resepsjonisten Marika er lissom-redaktør og pryder forsiden som bladets svar på Lek-Linda. Urbans søster, Susanne Tyllingsæther, gir ut seriøse dameblader. Hun er gift med den tvilsomme presten Stig Benny.

- Vi hadde veldig lyst til å gjøre noe annet. Her er det flere tråder som knyter seg sammen til slutt. Det er nytt for oss, sier Mathisen.

Falsk supplerer:

- Vi har alltid vært motstandere av å skrive noe som er dramaturgisk riktig. Det er første gang vi har satt storyen i hovedsetet.

Og gutta som vel må inneha NM i slakt, føler seg relativt trygge foran morgendagens premiere på TV3. Serien er vist for publikum, blant annet for å få lagt på ekte latter.

- Det var kjemperespons, sier Falsk med et stort flir.

Forventningene er så høye at de allerede har begynt å skrive 15 nye episoder. I november reiser de til Falsks hus på Kanariøyene for å jobbe.

EGENTLIG ER DE VELDIG FORSKJELLIGE,

men de har en arbeidsdeling som funker. Mathisen omtaler dem som siamesiske tullinger.

- Vi har to forskjellige typer humor; Tom er impulsiv og kreativt morsom, mens jeg liker å være godt forberedt. Vi utfyller hverandre. Hvis ikke hadde vi ikke klart å jobbe sammen i over 20 år, sier Falsk.

Samarbeidet startet da Mathisen ble med på den femte plata til Jonas Fjeld Rock'n Rolf Band.

- Vi skulle lage en plate som var så dårlig at vi fikk sparken på Phonogram. Jahn (Teigen) ble syk, så jeg måtte produsere. For at det skulle bli skikkelig dårlig dro jeg med Tom, som sang «Berre kvit».

«Endelig (Uff, ikke nå igjen!)» ble bandets største LP-suksess. Men morobandet ville bli seriøst, og Falsk begynte å jobbe med kamerat Teigen fra rockegruppa Popol Vuh og Mathisen fra visegruppa Snu.

- Vi hadde mye moro med Prima Vera. Men samarbeidet med Teigen gikk over styr da han ønsket å samarbeide med Carola, mens vi foretrakk Øivind Blunck.

Likevel måtte de til Sverige før de i 1984 endelig greide å ta livet av gruppa.

- Det var store forventninger til oss. Men vi hadde ikke vært sammen på ett år, og øvde først på premieren. Vi ble slakta, og det var fullt fortjent. Janne Carlsson var den eneste som lo. Jeg husker vi kikka ut av vinduet etter showet og lurte på om vi skulle hoppe. Det var pinlig å gå på premierefesten.

Etter en uke dro de hjem.

- Vi kjørte 20 mil feil av bare glede, sier Mathisen.

Han var med på «Falskboy» som gjesteartist. Falsk regnet med slakt, og tok støyten. Et par år seinere kom de tilbake som Falsk/Mathisen.

MEN DE HAR KJENT HVERANDRE SIDEN DE VAR SJU ÅR

og ferierte på Bjerkøya i Vestfold. Det var da Beatles var på høyden.

- Falsk var en lovende langrennsløper, og jeg var keeper. Karrierene gikk fløyten takket være de fire gutta fra Liverpool. Men det er godt å ha noe å falle tilbake på, ler Mathisen.

Det er kanskje ikke bra for imagen, men de trener fortsatt. Falsk står endelig fram:

- Jeg er tennisfreak. Jeg har spilt med de beste; Christian Ruud, Amy Jønsson og...

- Unni Wilhelmsen?

- Hun også. På Kanariøyene deltar jeg i turneringer, men det tør jeg ikke her hjemme.

- Det er viktig å holde seg i god fysisk form, bedyrer Mathisen.

- Det krever mer enn folk tror å holde på sånn som vi gjør. Jeg har trent på sykkel eller med vekter siden jeg var 12- 13 år. Hver dag før vi begynner å jobbe løper jeg en halv time i skauen med bikkja, mens Herodes spiller tennis eller går i helsestudio.

- Den viktigste hobbyen min er mat; feite indiske middager med mye øl. Hvordan tror du jeg hadde sett ut om jeg ikke hadde trent? spør Falsk.

DE HAR EN REKKE RITUALER

før de skal i aksjon, som å pusse tenna, file neglene, løpe i trapper, varme opp stemmene - og gå på do.

- Det er bare én ting vi ikke gjør før vi går på en scene; vi nyter aldri noen form for rusmidler. Vi har aldri vært fulle på scenen, sier Mathisen.

- Men sjuke, kanskje?

- Jeg har fått kjeft av Herodes fordi jeg ikke klager nok, svarer hypokonder Mathisen.

- Det har ikke vært noen svulster eller farlige symptomer i det siste. Jeg tok en helsjekk hos legen for et par år siden, og han sa jeg har fysikk som en okse. Men jeg er en sånn som tenker på aids hver gang jeg blir forkjøla.

- Har det noe med nervøsitet å gjøre?

- Jeg har avlyst én jobb på 30 år. Jeg tror det handler mer om å få oppmerksomhet og medlidenhet.

- Du prøvde å slippe unna spillejobben på Blakstad sykehus?

- Hvordan vet du det? spør Mathisen og bryter ut i latter.

- Det var interessant, for det var to låter jeg ikke hadde tenkt å spille: «Vi er gærne, vi» og «De gærne har det godt». Det var dem de ville høre. Men jeg var jo redd for å bli der, da.

- Det er noen som mener at du sløser bort talentet ditt, at du er en utmerket jazzgitarist som kunne gjort det til noe?

- Jeg tror ikke jeg hadde overlevd som jazzgitarist, så den karrieren venter jeg med til jeg er pensjonist. Men jeg er glad i jazz, bekrefter Mathisen.

- Og drømmer om å gi ut en jazzplate?

- Ja, og det er mange som har lyst til å være med på den.

Falsk bryter inn:

- Hvis ikke jeg tar grep om det, blir det aldri gjort.

- Nei, jeg har aldri vært noen organisator, innrømmer Mathisen.

Han skryter av forretningssansen til Falsk, som har sørget for å kjøpe tilbake rettighetene til egne plater og tv-show.

- Men ordentlige jobber har dere aldri hatt?

- Arbeidsuka på skolen og én dag i Parkvesenet i Drammen. Jeg har holdt på med showbiz siden jeg var 13. Da begynte jeg i bandet Frosk, seinere Jonas Fjeld Rock'n Rolf Band, sier Falsk.

MATHISEN ER EKS-POLITIMANN.

I hvert fall jobba han i Fremmedpolitiet i to uker, det vil si han var sykemeldt i den ene. I to år jobba han med jazz og jodling i Norsk Musikkforlag.

Det er kanskje like bra det ble som det ble.