Anmeldelse: Harry Styles i Telenor Arena

Herregud, for en mann!

Trenger du en forklaring på hvorfor Harry Styles er verdens største mannlige popstjerne akkurat nå? Denne konserten var svaret.

VILL APPLAUS: Harry Styles holder konsert i Telenor Arena fredag 1. juli, og kommenterer skytingen som kostet to personer livet i Oslo sentrum lørdag 25. juni. Video: Sigrid Hvidsten Vis mer
Publisert

Det var dette som skjedde: Harry Styles tok fram Pride-flagget. Han draperte det rundt skuldrene og sa: «Jeg vet at dette betyr mer for dere enn det har gjort noen gang tidligere. Jeg vil bare si: Jeg er så lei meg. Jeg håper dere føler dere trygge her».

Og så var han medfølende. Han var ærlig. Han var ekte. Og han var akkurat det den regnbuefargede, boabekledde, ansiktsglitrende Harry Styles-fansen på Telenor Arena, de som hadde laget sin egen lille mini-pride på betonggulvet allerede, trengte etter en uke med det dypeste, dypeste alvor.

Og så sa han: Men herfra og ut skal vi danse.

Harry Styles

Hvor: Telenor Arena
Regi: Publikummere: 23 000

«For en fyr!»
Se alle anmeldelser

Og hele salen eksploderte.

Prikkete

Hvis man trenger en forklaring på hvorfor Harry Styles er verdens største mannlige popstjerne akkurat nå, er det nettopp her du finner svaret. I hans helt unike evne til å kjenne sitt publikum, til å forstå tidsånden, til å lese rommet – og til å sjarmere livsskiten ut av hver eneste sjel som måtte befinne seg der inne. Han har hatt sine smågeniale popøyeblikk, såklart. Både «Watermelon Sugar» og årets «As it was» er allerede en del av den moderne kommerspopkanonen, men la oss være helt ærlige: Det er ikke låtene som trekker 23 000 fans til Telenor Arena.

Det er det blå perlekjedet, den rødprikkede genseren, det skeive smilet og den helt særegne evnen til å eie en scene, en evne man nesten bare kan ha hvis man har stått på en scene siden man knapt var kjønnsmoden.

Ansjosboks

Harrys geni ligger i at han er så vanvittig likandes. Vi er på Telenor arena, en annlegg som innvendig først og fremst minner om en ansjosboks for mennesker, men likevel får Harry hele salen til å føle det som om de er hjemme i stua. At han er en helt vanlig fyr noen har dratt inn fra gata, en fyr som småprater, hører med folk om bursdager og kjærlighetssorger, og etter hvert får alle til å danse på bordet. Han durer gjennom setlista, begynner med «Music for a sushi restaurant» og «Golden», slik han har gjort gjennom hele turneen. Det er selvfølgelig helt innøvd og formulaistisk, men gjennomgående i konserten oppleves han likevel som helt nær publikummerne.

Det er rett og slett ganske unikt.

Finfin

Men hva med musikken, tenker du sikkert, skal du ikke si noe mer om den? Joda, men som sagt er det opplevelsen av å være på Harry Styles-konsert som er viktig her, kanskje mer enn Harry Styles-konserten i seg selv. Det betyr ikke at musikken ikke er finfin. I løpet av tre soloalbum har han utforsket hvor langt han kan strekke og dra i kommerspopen, og han har endt med harmonisk og sommerbrisen pappapop med inspirasjoner fra syttitallet. Det er mjukt og varmt og av og til litt forglemmelig.

Men som sagt, det betyr ikke så mye. Harry Styles er uansett en grunnleggende trygg perfomer. Hans minste hoftevrikk får salen til å hyle, han treffer de høye tonene og hvis han ikke gjør det, så er det ikke så farlig. Selv når lyden skjærer seg i mikrofonen på både «Keep driving» og «As it was», bare smiler han og lar publikum synge i stedet.

Og et øyeblikk der tenker jeg at vi her nok er i kjernen av mannens både musikk- og livsfilosofi: For hvorfor lage drama? Det går bra til slutt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer