Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Herregud, nei? Du kødder? Fy ... Vel, gud. Tusen tusen tusen takk. Det er fantaastisk.»

Ingvild (15) vant Kulturnatt-konkurransen, nå skal hun lese utenfor Stortinget. Les hva Håvard Rem mener om vinnerdiktet hennes.

VANT: Ingvild Utvik (her avbildet i New York) er kåret til Kulturnatt-poeten. 14. september leser hun diktene i Oslo. Foto: Privat
VANT: Ingvild Utvik (her avbildet i New York) er kåret til Kulturnatt-poeten. 14. september leser hun diktene i Oslo. Foto: Privat Vis mer

Ingvild Utvik gikk helt til topps i Kulturnatt-konkurransen som vi sommer arrangerte i forkant av Oslo kulturnatt 14. september. Det var diktet «lev» som brakte Ingvild helt til topps, med hennes «stundom» som en god nummer to. (Les begge i faktaboksen til høyre, lenger ned på sida).

Og premien? Den er at hun leser diktene høyt utenfor Stortinget under Oslo kulturnatt 14. september. En premie både for oss og henne, med andre ord! På scenen vil Ingvild introduseres av forfatter og jurymedlem Håvard Rem, aktuell med utgivelsen «50 40 30», som også har skrevet juryens begrunnelse (se nederst i artikkelen).

Som årvåkne lesere har fått med seg av overskriften, ble Ingvild overveldet av utnevnelsen, men hun har klare tanker om de to diktene som begeistret en enstemmig jury:

— Vil du fortelle litt om hvordan du tenkte mens du skrev de to diktene? Ser du dem som en serie, eller er de helt uavhengige av hverandre?

— De var opprinnelig skrevet separat, men jeg kjenner igjen den samme tankegangen. Jeg har en tendens til å sette meg litt fast i tanker i lengre perioder, og når jeg da også skriver, kommer det gjennom på papiret. Men jeg føler også at diktene er skrevet og presenterer seg på veldig forskjellig vis. «lev» er nesten en oppskrift, en regle for livet, mens «stundom» kommer ut fra et øyeblikks remse av tanker. I tillegg er «lev» også mye mer distansert enn det sanseorienterte «stundom», forteller poeten.

Den ultimate historien
Egentlig kan man si at mens «lev» er skrevet i et slags fugleperspektiv, handler «stundom» om en indre opplevelse — «opplevelsen bak øyelokkene», for å bruke Ingvilds ord:

— Jeg prøvde å gjøre «lev» så forståelig som mulig, men er fornøyd med formen den endte i. Å gi en oppskrift for livet med handlinger som kanskje ikke er fullt så «store» som man skulle forvente seg, men heller små metaforer eller utsnitt av et større bilde.

I et større bilde handler begge diktene om det å leve — særlig vinnerdiktet, der tittelen til og med er «lev» — og temaet var også sentralt i diktet som gjorde Ingvild til månedens poet i mai. Dette må vi spørre henne om:

— Diktene ser ut til å handle om hva man skal fylle livet med, hvordan man skal leve det, og hva som står igjen etter oss — altså handler de også om døden. Hvordan har dette svære temaet sneket seg inn i diktene dine?

— Det er et veldig godt spørsmål. Jeg har veldig lett for å bli fascinert av ting. Selve livsopplevelsen er nok min aller største fascinasjon, bare i hvor uendelig lite jeg forstår av den. For en person som alltid har elsket historie og fortellinger er jo livet egentlig den ultimate historien. Langtrukken, gjentakende og bittert som det kanskje er, er det fortsatt den mest overraskende og uforutsigbare, og uansett hva du mener, skal du fortsatt gjennom hvert bidige øyeblikk av det. Med all tiden jeg bruker på å undre meg over det, er det ikke rart at det havner i tekstene mine.

Kanskje-virkelighet
— Diktene tar også for seg essensielle livsfunksjoner som pust, og om det sanselige i livet, som luft og kyss — vil du si litt om det?

— Det sanselige er nok en litt annen historie. For når jeg hører ordet livet tenker jeg automatisk på fremtiden og alt som skal komme, men når jeg i dikt som «stundom» skriver i sanseopplevelser, eller drar det inn i «lev», er det mitt liv det er snakk om. Det jeg kjenner på meg selv hver dag som går. Ikke fordi jeg alltid går rundt og tenker i abstrakte halvsetninger uten tegnsetting, men fordi jeg, når jeg ikke har noe til å distrahere meg, og prøver å tenke på selve den sanselige opplevelsen av livet, ofte trekkes tilbake til en litt surrealistisk kanskje-virkelighet, hvor alt bare er bilder og ordene ikke helt strekker til. For en person som har som hobby å beskrive ting med ord, er det ganske frustrerende. Slike dikt blir bare min måte å prøve å sette ord på sånt. Hvor godt det går kan jeg knapt dømme selv, men jeg føler at jeg nærmer meg.

— Hvem er jenta i vinnerdiktet som må «vite alt // så du selv vet / at du har levd»? Og hvorfor er det viktig at noen vet alt?

— Hun er mange. Selve ideen om å bevare seg selv går igjen i diktet, men også den kanskje mer selviske tanken om å være fornøyd. Jeg blir ofte limt fast til den gamle tanken om at mennesket lever alene, og som tenåring sitter jeg ofte med følelsen at ingen forstår. Hvis tusen personer kjenner historien min er det flott, men om jeg på slutten av livet kan sette meg ned og forklare alt jeg vet og kan om meg og om verden, og forlate livet med følelsen av at min forståelse sitter igjen hos noen, ja, så er det mye mer verdt for meg.

— Hva tenker du om det etiske aspektet — det å være et godt menneske, som du også adresserer i «sett alt igjen / til en / som lever bedre / enn du gjør»?

FORFATTER HÅVARD REM sitter i juryen og vil også introdusere Ingvild Utvik på scenen under Oslo kulturnatt 14. september. Han mener Ingvild i sitt vinnerdikt har «fanget en huggende rytme. ... ikke bare en diktrytme, men også en livsrytme.» Foto: ØRJAN SVENDSEN / DAGBLADET
FORFATTER HÅVARD REM sitter i juryen og vil også introdusere Ingvild Utvik på scenen under Oslo kulturnatt 14. september. Han mener Ingvild i sitt vinnerdikt har «fanget en huggende rytme. ... ikke bare en diktrytme, men også en livsrytme.» Foto: ØRJAN SVENDSEN / DAGBLADET Vis mer

— Jeg tror ikke egentlig på å leve «godt», men jeg vet at det er mange som gjør det, og jeg tenker at hvis de tenker det, må de vel ha skjønt et eller annet jeg ikke har. Nå er jeg et barn, og har god tid på meg, men jeg tror det hadde vært interessant å se hva en som har peiling på det å leve godt hadde ment om meg og mitt liv.

Fin, langsom flyt
— Du er opptatt av rytme, og disse diktene har korte verselinjer som skaper et driv nedover de smale «remsene
». I begge diktene forekommer det dessuten rim. Hvordan har du jobbet med dette? Bruker du rimene for å underbygge rytmen, ønsker du å overraske, eller er det andre tanker bak?

— Jeg skrev ganske eksklusivt på rim før, da det fremdeles var det som utgjorde et dikt for meg. Men ettersom jeg etter hvert begynte å lese dikt, skjønte jeg fort at det ble veldig, veldig avgrensende. Jeg har fortsatt en veldig forkjærlighet for flyt og rytme, og misliker dikt som bare er vanlige tekster med mye linjeskift. Jeg liker derfor å putte ord som høres like ut på slutten av setninger, men går ikke bevisst inn for dette. Det samme gjelder rim. Jeg vil ikke bli avgrenset av det, men ser ingen vits i å jobbe mot det. Og det skaper veldig fin flyt, da.

— Begge diktene dine ble utvalgt, og du skal lese begge under Kulturnatta. Har du skrevet mye i sommer?

— Jeg jobber sakte og stødig. Som en skilpadde. Har i grunn bare skrevet to dikt i sommer, men de ser det jo ut til å ha godt ganske bra med!

Juryen kan ikke si seg annet enn enig — og avslutter med Håvard Rems jurybegrunnelse:

Diktrytme, livsrytme
Selv om vinneren av Oslo kulturnatts diktkonkurranse er ung, bare femten år gammel, har hun allerede to års erfaring som poet. Hun forteller at hun begynte å skrive under en reise til Egypt høsten 2010. Det er heller ikke første gang hun vinner en diktkonkurranse. I mai ble hun kåret til Månedens poet i Skolekammeret.
           
I vinnerintervjuet sier hun: «Jeg er opptatt av rytme. Jeg føler at det er det som skiller dikt fra bare å være veldig korte noveller.»
             
I sitt nye vinnerdikt har hun fanget en huggende rytme. Den viser seg allerede i tittelen: «Lev» - med et usynlig utropstegn etter bydeformen. Diktet heter ikke «Tanker om å leve», men «Lev»! Hele diktet er skrevet i bydeform. «Lev», «Fang», «Kyss», «Vær», «Skriv». Slik finner hun ikke bare en diktrytme, men også en livsrytme.
           
Derfor er dette et vinnerdikt. Form og innhold forsterker hverandre.
           
Ingvild Utvik bruker også andre virkemidler veldig effektivt. Juryen ønsker å trekke frem tre elementer til: Gjentagelsen, paradokset og det ugripelige.
           
Gjentagelsen, eller refrenget, preger diktet. Det er et virkemiddel som brukes mye i sangtekster, og vinnerpoeten har fortalt at hun ofte begynner å skrive en tekst når hun er påvirket av musikk.
           
Paradokset preger nesten hvert eneste vers i diktet: «Fang hver dag / i spinkle armer» eller «Finn hjemme i en / luftballong».
           
Det ugripelige er ofte det som skiller dikt fra andre typer tekster — i tillegg til rytmen. Slik det alltid er noe i livet vi ikke forstår, er det noe i diktet vi ikke helt forstår. Også her finner vi en parallell til musikk: Det er ikke alltid vi forstår en god melodi, men vi hører at den er god.
           
«Lev» er et godt dikt.

For juryen,
Håvard Rem      

Kulturnatt-konkurransen er et samarbeid mellom Dagbladet, og kulturetaten i Oslo kommune, som arrangerer Oslo kulturnatt. Juryen har foruten Håvard Rem bestått av Hilde Drange (prosjektleder for Oslo kulturnatt), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.

• Ingvild leser utenfor Stortinget fredag 14. september cirka kl 19. Les hele programmet for Oslo kulturnatt!

• Skolekammeret er Dagbladets forum for elevenes dikt. Send inn egne dikt — til Diktkammeret (åpent for alle, uansett alder), Skolekammeret (for elever til og med videregående skole) eller Dikt.no (der du også kan sende inn andre tekstsjangere). 

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media