BYTTET NAVN: Først skrev hun åtte bøker under forfatternavnet Lucinda Edmonds. Så fikk hun fire barn og gjendebuterte som Lucinda Riley med «Orkideens hemmelighet». -Jeg ville bli en ny forfatter og hadde endelig funnet bøkene jeg ville skrive, sier hun på Grand Hotel i Oslo.
Foto: Bjørn Langsem/ DAGBLADET
BYTTET NAVN: Først skrev hun åtte bøker under forfatternavnet Lucinda Edmonds. Så fikk hun fire barn og gjendebuterte som Lucinda Riley med «Orkideens hemmelighet». -Jeg ville bli en ny forfatter og hadde endelig funnet bøkene jeg ville skrive, sier hun på Grand Hotel i Oslo. Foto: Bjørn Langsem/ DAGBLADETVis mer

Herskapelig norgesvenn

Lucinda Riley (48) bor på en engelsk herregård og byr på romantikk og drama.

I britiske aviser står det at hun sverger til alternativ medisin og akupunktur som gjorde henne frisk fra mononukleose da hun var i tjueåra og skrev sin første roman i senga.

- Jeg sa til legen: «Doktor, gi meg medisiner, gi meg hva som helst». Jeg måtte jo til Norge, sier en forkjølet forfatter som har solgt 200000 eksemplarer av sine tre siste romaner i Norge på tre år — og tre millioner bøker i verden.

Ifølge redaktør Knut Gørvell i Cappelen Damm har norgesturneene hennes begynt å likne på signingsferder. I går var rekkefølgen: Presse, boksignering og møte leserne i Bestselgerklubben — som attpåtil fikk goodybag.

- Jeg føler meg elendig, sier Riley på Grand Hotel — ikledd originale UGGs i langhåret saueskinn.

- Lidenskapelig Hun har en litt original skriveprosess.

- Jeg snakker til en diktafon, og lager første utkast på to-tre uker. Jeg lar mann og barn være alene hjemme i to-tre uker. Så skriver jeg 17—18 timer om dagen inntil jeg vet at historien er der. Deretter skriver min sekretær, som også er min stedatter, ut teksten, som blir en herlig en blanding av «mitt usensurerte oppkast» og hennes dysleksi.

- Hvorfor ikke pc?
- Fordi jeg ikke vil stoppe opp. Jeg fortsetter bare framover. Det er forresten en god metafor for livet, selv om jeg skriver historiske bøker. Skriving er min store lidenskap, mens suksess og penger er biprodukter.

De siste par åra har hun skrevet mindre foran peisen.

- Jeg har alltid drømt om å se hele verden. Man må være forsiktig med hva man ønsker seg, sier hun og ler.
Herregårdsliv Drama fra ulike kontinenter og tidsepoker flettes sammen etter en velkjent formel. I «Midnattsrosen» starter handlinga i Darjeeling i India og flyttes til det herskapelige godset Astbury Hall.

Og ikke nok med det, Lucinda Riley bor selv på en herregård fra det 17. århundre i Norfolk.

- Herskapelig? Tja. Huset vårt er heller nokså falleferdig. Jeg har alltid vært tiltrukket av slike bygninger, inntil mann, fire barn og jeg flyttet inn. Nå er jeg blitt så vant til kulde og trekk at jeg synes det er kokende varmt her i Oslo. Kan jeg åpne vinduet? spør hun.

Norgesvenn Hun forteller at faren besøkte Norge da hun var barn.
- Han kom hjem med ei slik tradisjonell strikkejakke med mønster og rander og sa: «Lulu» — det var kallenavnet mitt som barn — «en dag må du dra til Norge». 

Sju år etter at faren døde, dukket Knut Gørvell fra Cappelen Damm opp og ville utgi hennes første roman, «Orkideens hemmelighet», på norsk.

- Jeg føler at Norge er mitt andre hjemmemarked, sier Riley, som visstnok også har funnet ut at tippoldefaren var fra Bergen.
Norsk roman Allerede i mars kommer hun tilbake til Oslo, Ålesund og Bergen.

- Den andre boka i min nye romanserie «Syv søstre» skal foregå i Norge. Du husker sikkert at Ibsen ba Edvard Grieg skrive musikk til «Peer Gynt»? Det skal jeg skrive om. I hver bok tar jeg tak i et ikonisk fenomen som alle kjenner til. Høres det kjedelig ut? Det blir det ikke. Fiksjonskarakterer skal sno seg rundt de historiske personene. Min jobb er å puste liv i karakterene.