HERSKETEKNIKKENES MOR: Professor og SV-politiker Berit Ås identifiserte og populariserte på slutten av 70-tallet de fem hersketeknikkene usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse og påføring av skyld og skam. Her blir hun intervjuet i 1972, da hun var varaordfører for Arbeiderpartiet i Asker.
 Foto: Ivar Aaserud Aktuell / NTB scanpix
HERSKETEKNIKKENES MOR: Professor og SV-politiker Berit Ås identifiserte og populariserte på slutten av 70-tallet de fem hersketeknikkene usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse og påføring av skyld og skam. Her blir hun intervjuet i 1972, da hun var varaordfører for Arbeiderpartiet i Asker. Foto: Ivar Aaserud Aktuell / NTB scanpixVis mer

Berit Ås 90 år:

Hersketeknikkenes mor fyller 90 år

Berit Ås feirer sitt eget 90-årsjubileum med å legge ut på foredragsturné. Kunnskap om de klassiske hersketeknikkene er fortsatt like viktig.

Meninger

«Å identifisere hersketeknikkene, deres opphav og intensjon er en del av kvinnenes frigjøringskamp», skriver Berit Ås i innledningen til kapitlet om de fem hersketeknikkene i «Kvinner i alle land. Håndbok i frigjøring».

Gjennom sitt utrettelige arbeid har hun synliggjort de diskriminerende teknikkene og gitt dem navn slik at de kan gjenkjennes når de opptrer. Berit Ås mener de blir brukt i spesielle situasjoner og kombinasjoner overfor kvinner på grunn av menns dominans i samfunnet.

De fem hersketeknikkene er som kjent:

1. Usynliggjøring – når du blir bortglemt, forbigått eller overkjørt.

2. Latterliggjøring – når din innsats blir hånet eller ledd av.

3. Tilbakeholdelse av informasjon – når du ikke gis informasjon.

4. Fordømmelse – uansett hva du gjør blir det feil.

5. Påføring av skyld og skam – skjer gjennom latterliggjøring, blottstillelse og ydmykelser.

Hersketeknikker florerer i arbeidslivet, i politikken og i organisasjonslivet. Der makt utøves, formelt eller uformelt, er de med på å hindre mennesker i å utøve faget sitt, delta i samfunnsdebatten eller vise engasjement. Å bli utsatt for hersketeknikker gjør oss utrygge, og vi forstår ofte ikke hva som skjer eller har skjedd. Ved å identifisere hersketeknikkene ga Berit Ås mange en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke ble lyttet til, når de ble oversett eller ignorert.

Det er ikke nødvendigvis den enkelte som argumenterer dårlig eller ikke får fram poenget godt nok. Det trenger slett ikke å ha noe med deg som person å gjøre, men med gruppen andre plasserer deg inn i. Derfor var det viktig å gi hersketeknikkene navn og gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningene av dem. Dette er både praktisk og nyttig. Ingen ting er så praktisk som en god teori hevdet Berit Ås.

Berit Ås var medlem av formannskapet i Asker på 1960- og 70-tallet. På det tidspunktet var det svært få kvinner i politikken. Med kunnskapen om de fem hersketeknikkene fikk kvinner et verktøy for å motstå hersketeknikker. Kvinnene i kommunestyret støttet hverandre på tvers av partigrenser ved blant annet å vise fingertegn, en finger for hver av hersketeknikkene. Slik kunne de gi tegn til de som ble utsatt, og til hverandre, når de identifiserte og avdekket bruk av hersketeknikker på møter og i debatter.

Én finger opp betyr usynliggjøring, to fingre signaliserer latterliggjøring. Når du vet at du er utsatt for bruk av hersketeknikker, er det enklere å håndtere situasjonen.

Siden den gang har tusenvis gått på kurs for å lære å gjenkjenne og motstå hersketeknikkene. Spredning av kunnskapen har hatt stor betydning for å skape bedre vilkår for kvinner i politikk og arbeidsliv.

Så er vi i mål, snart 50 år etterpå? Langt ifra. Kvinners posisjon i samfunnet har endret seg siden 1970-tallet, men fremdeles er kvinner utsatt for hersketeknikker i politikken, i arbeids- og organisasjonsliv. I tillegg har hersketeknikker dukket opp på nye arenaer som i sosiale medier. Fortsatt handler det om ubehag ved å stå i samfunnsdebatten.

Kvinner som engasjerer seg i samfunnsdebatten møter ikke hets og hatretorikk mer enn menn. Men der menn kritiseres for det de sier og gjør, kritiseres kvinner for det de er. Kritikken mot kvinner er i mye større grad personlig. Det går på utseende, vekt, intelligens.

Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, kritiserte i november i fjor den lave kvinneandelen i ledelsen Schibsted, og mente at den skjeve kjønnsbalansen kunne føre til en «gutta boys»-kultur. Konsernsjef i NHST Media Group, Gunnar Bjørkavåg, svarte med å utfordre henne med IQ-test, padletur, og evne til gode formuleringer.

Sumaya Jirde Ali ble hetset som «hettemåke» og «trygdepudding», og vurderte å trekke seg fra 8. mars-markering i Bergen i år. Ei ung jente ble forsøkt presset ut av samfunnsdebatten med latterliggjøring, og påføring av skyld og skam. Sosiale medier gjør trykket enormt og omkostningene med å delta kan være store. Heldigvis holdt hun appellen på 8. mars markeringen likevel.

Vi finner oss ikke i det lenger. #metoo-kampanjen har synliggjort omfanget av seksuell trakassering. Skuespillere, musikere, jurister, leger, hotell og restaurantansatte, og alle andre yrkesgrupper og enkeltpersoner som har delt sine historier og satt foten ned, følger et spor som ble gått opp av Berit Ås.

Heldigvis ser vi at det gir resultater og at det får konsekvenser. Noen menn som har misbrukt sin posisjon til å trakassere, har mistet makten sin. Andre har reflektert over at oppførselen deres kan ha virket ubehagelig eller truende.

Kunnskapen om hersketeknikker er arven fra foregangskvinnen Berit Ås, som fyller 90 år, og som fortsatt trekker fulle hus på sine foredrag. Hun har satt dype og varige spor i arbeidet for kvinners rettigheter.

Selv om mye gjenstår er det ingen tvil om at hun har vært en stor bidragsyter til å bedre situasjonen for kvinner i Norge og i andre land.

Gratulerer med dagen, Berit Ås!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.