HEADLINER PÅ LILLEHAMMER: Herta Müller gjestet Lillehammer i 2007, da temaet var «Utroskap». Foto: Scanpix
HEADLINER PÅ LILLEHAMMER: Herta Müller gjestet Lillehammer i 2007, da temaet var «Utroskap». Foto: ScanpixVis mer

Herta Müller: Språket som offer

Nobelprisvinneren holdt hovedforedraget under litteraturfestivalen på Lillehammer i 2007.

||| Herta Müller er en tysktalende minoritetsforfatter som vokste opp i Ceausescus Romania.

Hun fikk sin første novellesamling smuglet ut til Vest-Tyskland, der den ble utgitt i usensurert form. Men etter at hun på bokmessa i Frankfurt talte åpent mot regimet i hjemlandet, ble situasjonene hennes i Romania stadig mer uutholdelig.

I 1987 klarte hun å emigrere til Vest-Tyskland sammen med sin mann. Siden 1984 har hun mottatt en litteraturpris hvert eneste år. Mange av hennes bøker reflekterer også hennes personlige erfaringer under et regime der sviket, enten det var mot språket, venner eller familie, var en nødvendighet.

I sitt hovedforedrag under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, «Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen», bruker hun igjen av sine egne erfaringer. Under oppveksten drev faren hennes et gårdsbruk. Det var forbudt å beholde slakt selv, det eneste unntaket var nødslakt. Hvis et dyr var blitt skadet og måtte avlives, kunne familien beholde kjøttet. Av ren nød tok faren
en øks og knuste beinet på en kalv. Herta Müller var sju år.
Da kontrolløren kom for å undersøke, klarte ikke sjuårige Herta å tie stille: Hun fortalte hva som egentlig hadde skjedd
med kalven. Enten man sviker familien, sannheten eller kalven får ord konsekvenser.

I anledning foredraget er teksten oversatt til norsk, og gis ut som egen bok på Tiden forlag. Tre av Herta Müllers bøker er allerede kommet ut på norsk. I romanen «Reven var alt dengang jeger» skildrer hun hvordan opplevelsen av selvet blir oppløst i en nasjon styrt av frykt.
- Hvorfor skal man ha venner i Tyskland, her trengs de jo ikke, har Müller en gang sagt.
- Den ytre makten som tramper på det personlig, finnes ikke i et demokrati. Vennskap som dem vi hadde i Romania hadde to ekstreme sider: For det første er de så troverdige og viktige, at man ikke kunne leve uten. De holder en bokstavelig talt i live. På den andre side blir de, kanskje nettopp av samme grunn, den uutholdelige egenskapen at man er betingelsesløst avhengig av hverandre. Og hvem har lyst til å være betingelsesløst avhengig av andre?

Denne artikkelen sto på trykk i Dagbladet 27. mai 2007, i forbindelse med Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Herta Müller på norsk:
•«Mennesket er en stor fasan i verden»
•«Reven var alt dengang jeger»
•«Hjertedyr»
•«Alltid den samme snøen og alltid den samme onkelen»