Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hesperion XXI, dir.: Jordi SavallMusikalsk økumenikk

Nye musikalske kommunikasjonslinjer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: En av Oslo Kammermusikk Festivals mest prominente gjester, Jordi Savall , som i år besøker Oslo med nesten hele sin musikalske familie, er plateaktuell med utgivelsen «Orient-Occident 1200-1700» på Alia Vox. Den er mer aktuell i disse dager enn Savall vil like å tenke på.

FOR DETTE ER IKKE et bidrag fra Savalls indre krets, men fra og til Middelhavsregionen i det store perspektiv. Personalt består musikerlaget, foruten Savall selv og hans allestedsnærværende slagverker-genius, Pedro Estevan, av musikere fra hele regionen, Italia, Spania, Galicia, Tyrkia, Afghanistan, Algérie, Palestina, Israel, Iraq, og kanskje enda noen flere som jeg ikke har fått med meg. Musikktradisjonene og musikkinstrumentene sprer seg på samme måte, og vi kan oppsummere feltet de dekker som et samvirke mellom jødisk, muslimsk og kristen musikkultur og tradisjon. I harmonisk samspill.De har spilt seg sammen over noen år nå, og materialet er historisk, hentet fra perioden 1200 til 1700, fra tradisjonsmusikk så vel som kunstmusikk.

VAKRERE OG MER lavmælt markering av et poeng skal du lete lenge etter. Vi får en stillferdig klingende utopi, et praktiserende eksempel på en musikalsk økumenikk, som blir radikal og relevant i kraft av sin blotte eksistens. Naiv er den ikke på noen måte. De som har laget plata vet utmerket godt at de beveger seg i et landskap og en periode da svært mange av dagens uforsonlig kultur-, rase- og religionskonflikter ble skapt, med utdrivningen av muslimene fra det kristne Spania i 1492 som et vannskille. Klokelig nok argumenterer de ikke for noe som helst. De viser bare i praksis hvordan mylderet av forskjeller og tradisjoner i dagens Middelhavsregion kan spille på lag, om noen forsøker og vil, og at resultatet klinger bemerkelsesverdig og fascinerende.

RELIGIØS MUSIKK, tett vevd inn i det verdslige livets arenaer, finner vi også på Collegium Vocale Gents utgivelse av Orlando di Lassus botssalmer, «Psalmi Davidis Pænitentialis», under ledelse av Philippe Herreweghe, på Harmonia Mundi. Samlingen ble publisert i München i 1584, men er sannsynligvis komponert mellom 1556 og 1559, for hoffet i Bayern. Der residerte Lassus, med et rykte som verdens beste komponist, og den mest berømte også. Komponistens posisjon var enestående i enhver sammenheng. Også musikalsk, kan vi høre på denne utmerkede utgivelsen. Lassus eksellerer i tidas polyfone sats, men evner også å tolke teksten den bærer fram, helt spesifikt. Det var noe nytt og enestående, som lett kommer i skyggen av de voldsomme musikalske endringen like etterpå, omtrent rundt århundreskiftet 1600. Men det er dypt fascinerende å lytte til den dag i dag, fordi det fører deg opp og inn i en annen verden enn vår dagligdagse.

AKTUELL I SIN historisitet på en helt annen måte, er serien som Simax nå påbegynner, viet (store) norske utøver fra perioden 1945-2000. Den er først og fremst interessant som en slags klingende historieskrivning, der vi også kan registrere hvordan de musikalske idealene har forandret seg. På den første i serien på ti utgivelser kan vi høre Marit Isene , Ernst Glaser , Arild Sandvold , Ørnulf Guldbrandsen og Robert Riefling .