Hestehandelen i EU

Det går mot den største politiske hestehandelen i nyere historie i sommer når EU skal velge sine fem øverste ledere, skriver Einar Hagvaag.

VENDEPUNKT: Presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron, tok imot den spanske statsministeren, Pedro Sánchez, i Elysée-palasset like etter valget til Europaparlamentet i mai. De to ser ut til å legge felles planer for framtida i EU. Men det vil kreve hjelp fra andre politiske familier. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Charles Platiau
VENDEPUNKT: Presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron, tok imot den spanske statsministeren, Pedro Sánchez, i Elysée-palasset like etter valget til Europaparlamentet i mai. De to ser ut til å legge felles planer for framtida i EU. Men det vil kreve hjelp fra andre politiske familier. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Charles PlatiauVis mer
Kommentar

Stats- og regjeringssjefene i EU samles i dag, torsdag, til et avgjørende toppmøte, hvor EU-rådet igjen skal analysere utfallet av valget til Europaparlamentet i mai og forhandle om hvem som skal velges til presidenter i EU-kommisjonen, EU-rådet, og Europaparlamentet, utenrikssjef og sjef for euro-banken i Frankfurt. Gitt de endrede styrkeforholdene mellom de politiske familiene i parlamentet kan ingenting tas for gitt. I verste fall kan det ende i en sommer med institusjonell krise, der EU-rådet og Europaparlamentet står steilt mot hverandre, som kan vare utover høsten.

Dette vil lederne på toppmøtet nesten for enhver pris unngå fordi unionen kan ikke stå uten lederskap med alle de utfordringene som EU nå bakser med. Det skal vedtas et langtidsbudsjett for EU, forholdene til USA, Russland, Tyrkia og Kina preges av spenning, en felles innvandringspolitikk er ennå langt unna, euro-samarbeidet må reformeres og det må utformes nye tiltak for klimaet. På toppen av dette volder britene vedvarende hodepine med sin forvirrende utmarsj, «Brexit»; på øyriket raser nå lederstriden blant de konservative og innen slutten av juli skal de 160 000 medlemmene av partiet utpeke statsministeren for et land med 64 millioner innbyggere. Og den som vinner, skal angivelig dra til EU for å omforhandle den avtalen om skilsmisse som foreligger, noe EU har sagt uttrykkelig nei til. Ikke få tegn peker mot kaos.

De konservative har nå presidentene i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, i EU-rådet, Donald Tusk, og i Europaparlamentet, Antonio Tajani. Sosialdemokratene har utenrikssjefen, Federica Mogherini. Fortsatt er de konservative den største familien i parlamentet og vil ha sin spitzenkandidat, som det heter fra tysk, tyske Manfred Weber, som president i kommisjonen. Sosialdemokratene står bak sin spitzenkandidat, nederlandske Frans Timmermans. De liberale fremmer danske Margrethe Vestager. Den som skal lede EU-kommisjonen må få reint flertall i Europaparlamentet og støttes av 16 av de 28 i EU-rådet som må representere 65 prosent av innbyggerne i EU.

Forbundskansler Angela Merkel i Tyskland støtter Weber, men president Emmanuel Macron i Frankrike vil ikke la seg binde av den uskrevne regelen om å la den største familien få dette viktige vervet, han ønsker en sterk reformator. Macrons parti, Republikken på Marsj! (LRM), har gått inn i den liberale gruppa i parlamentet og er størst der, så Macron hadde utpekt sin tidligere Europa-minister, Nathalie Loiseau, til å lede gruppa, men hun dummet seg ut med fransk arroganse og måtte trekke seg.

Valget til Europaparlamentet ga ikke flertall for noen familie, sosialdemokratene og de konservative har heller ikke flertall til sammen og kan ikke fordele vervene mellom seg. Noe er på gang. Etter å ha vunnet først valget i Spania i april og så valget til Europaparlamentet på hjemmebane, dro statsminister Pedro Sánchez fra Sosialistpartiet (PSOE) til Paris for samtaler med Macron. Sánchez er nå sosialdemokratenes leder i EU, hans parti er det største i familien. De to ønsker et sterkere, mer sosialt og mer miljøbevisst EU. Men sosialdemokratene med 153 og de liberale med 106 seter har ikke flertall i Europaparlamentet. Får de med seg De Grønne med 75 og ytre venstre med 41 folkevalgte mangler de bare en eneste stemme på flertall. Statsminister Alexis Tsipras i Hellas, som er den eneste stemmen fra ytre venstre i EU-rådet, og Podemos i Spania har åpnet for et samarbeid med sosialdemokratene.

Men Sánchez og Macron har et pikant spansk tankekors å løse: Macrons parti er i EU i samme familie som spanske Ciudadanos (Cs) som i Spania nekter å ha noe med Sánchez å gjøre og i stedet samarbeider med de konservative og får støtte fra Vox på ytre høyre. Det siste misliker Macron sterkt, og i EU fortrekker han tydeligvis Sánchez.

En innfløkt og omfattende politisk hestehandel tvinger seg fram, mens kalenderen gir litt hastverk, fordi parlamentet samles 2. juli, og da skal det velge sin president. Dette vervet brukes vanligvis som en trøstepremie når de andre vervene er fordelt for å få balanse mellom politisk farge, land og kjønn, men nå kan det se ut som om vervet som utenrikssjef har tapt sin glans og like mye er en trøstepremie. I år er også spørsmålet hvem som legger vekt på å få sjefen i euro-banken.

Også EU-rådet står foran utskiftninger: I Tyskland og Italia vakler regjeringene, i Polen, Portugal, Østerrike og Hellas er det snart valg og i Belgia og Spania pågår vanskelige regjeringsforhandlinger. Det går mot en avgjørende sommer da EU knapt kan tåle en politisk lammelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.