Hestekrefter på tomgang

Det er bare å feste setebeltene. I sommerens guttefilm må Nicolas Cage stjele 50 biler på 24 timer.

Strengt tatt er det ikke mye mer å si om innholdet. Cage, alias den pensjonerte biltyv Randall Raines, skrider til verket på vegne av sin bror for å redde denne ut av klypene til en veritabel skurk - Christopher Eccleston i eklatant overspill.

«Gone In 60 Seconds» er som et digert «vroooom» av strikkmotortypen - nokså fort blir «vroom» til «poff» og svak putring. En syltynn historie kunne effektivt vært fortalt i en energisk kortfilm. Dermed blir det å spe på med biljakter, hestekrefter, eksos og testosteron i to timer.

Glatt

Nå er gode biljakter definitivt underholdende, og Dominic Sena presenterer dem elegant visuelt og glattslikket. Men dette er av de mest velbrukte actioningredienser. Kjennere vil forlange mye «vroom» for pengene. Begge «Blues Brothers»-filmene svir sine dekk morsommere enn denne - for ikke å snakke om John Frankenheimers «Ronin».

Den mest interessante i hele prosjektet er egentlig produsenten. Jerry Bruckheimer («The Rock»/«Con Air») er en actionveteran og laster i alle fall ikke sine doninger med B-skuespillere. Således fyller Cage greit nok en mager rolle, Angelina «Leppa» Jolie sier fint lite, Robert Duvall holder tappert maska. En putreopplevelse som er «Gone In 60 Seconds».

TYNN OG VISUELL: Nicolas Cage og Angelina Jolie sliter. <a href=\'http://live1.sonera.se/meta/ondemand/dbmed/gone60.ram\'>Se videoklipp fra «Gone In 60 Seconds»</a>.