Filmanmeldelse: «The World to Come»

Het lidenskap på kald prærie

Norske Mona Fastvold har laget en av årets vakreste og mest deprimerende kjærlighetshistorier.

THE WORLD TO COME: Norske Mona Fastvolds nye film er en kjærlighetshistorie mellom to kvinner i 1850-tallets USA. Se traileren Vis mer
Publisert

«The World to Come»

Drama

Regi: Mona Fastvold
Skuespillere: Katherine Waterston, Vanessa Kirby, Christopher Abbott og Casey Affleck
Premieredato: 6. august
Aldersgrense: 9 år
Orginaltittel: «The World to Come»

«Rørende periodedrama om forbudt kjærlighet.»
Se alle anmeldelser

Det har allerede vært et godt år for norske regissører i utlandet. Det er derfor lett å glemme at Mona Fastvolds «The World to Come» hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i fjor, og vant Queer Lion-prisen for beste film om LGTB-tematikk. Nå kan vi endelig se filmen på kino i Norge.

Det er en film det er verdt å få med seg.

Dyster fortid

I 1850-tallets USA møter vi ekteparet Abigal (Katherine Waterston) og Dylan (Casey Affleck), som sliter med livet som fattige bønder omgitt av brutale naturkrefter. Snøstormer dreper dyr og avling, og kulden gjør Dylan syk. Som om ikke det var nok døde deres yngste datter nylig av sykdom. Når et annet barnløst par flytter inn i nabolaget, utvikler Abigal snart et nært vennskap med nabokvinnen Tallie.

Det ender etter hvert i et hemmelig kjærlighetsforhold, som gir de to kvinnene litt etterlengtet glede. Abigal og Tallie er nemlig ikke spesielt lykkelige. De lever et stille liv i et dystert og mannsdominert samfunn uten valgmuligheter eller stimuli.

Kjærlighet og konsekvenser

Waterson og Kirby er overbevisende som forelskede kvinner som endelig våkner til live etter å ha funnet hverandre. De spiller ut forholdet med en forsiktig lidenskap, siden begge vet at et eneste feilsteg eller uhell kan få enorme konsekvenser. Der Waterson er stille og kontrollert, er Kirby mer pågående og utålmodig.

Filmen er generelt full av kontraster, noe som effektivt understreker hvor mye i opposisjon til det meste de to står. Hverdagen er tom og mørk, men dagene da de to kvinnene møtes er lyse og fulle av glede.

Vakker og meditativ

Enkelte spor etter forholdet mellom de to kvinnene etterlates til tross all forsiktigheten, kanskje mest av nødvendighet for filmens framdrift. Gjennom en dagbok får vi vite Abigals innerste tanker, noe hun ellers holder igjen overfor alle rundt seg. Det er et grep som på grunn av teksten fungerer overraskende bra, til tross for at voice over som grep ofte kan framstå som latskap.

Fastvold har laget en vakker, meditativ og vemodig kjærlighetshistorie om to mennesker som må trosse alt for å være med hverandre. Det er en film som er verdt turen inn i kinomørket.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer