Hets mot fredsaktivister

AFGHANISTAN: Aage Borchgrevink, som undertegner seg som «Rådgiver i Den norske Helsingforskomite», beskylder motstanderne av norske soldater i Afghanistan for å ha et «enøyd og ødipalt» fokus på USA. Dermed er vi med på usynliggjøre andre konflikter, som for eksempel folkemordet i Tsjetsjenia, mener han.

Innlegget er dessuten så usaklig og grovt i form og innhold, at vi nekter å tro at det er skrevet på vegne av Den norske Helsingforskomite. For oss er det faktisk helt utenkelig at Helsingforskomiteen, som er en del av Menneskerettighetshuset i Oslo, stiller seg bak slik hets mot lovlige og gjennomtenkte demonstrasjoner og mot anstendige fredsaktivister.

La oss bare slå fast dette:

1. Meningsmålinger viser at det å være mot norske soldater i Afghanistan støttes av et flertall av det norske folket.

2. Aksjonen «Hent Soldatene hjem», er en aksjon fokusert på Afghanistan-krigen – og et forsvar for menneskerettigheter i dette krigsherjede landet.

Vi er overbeviste om de fleste som demonstrerte foran Stortinget sist lørdag, også ville ha deltatt i en demonstrasjon mot folkemordet i Tsjetsjenia. Sett i gang, Borchgrevink! Vi er med! Med din bakgrunn og innsikt, har du bedre kompetanse enn noen, til å ta et slikt initiativ.

Vi er mange som deler ditt raseri mot det som skjer i Tsjetsjenia. Vi tror dessuten du hadde rett da du analyserte situasjonen slik i Samtiden i 2002:

«USAs krig mot terror har ført til en koalisjon som har gitt russiske myndigheter carte blanche til å fortsette sitt terrorregime i Tsjetsjenia – helt uten innblanding.»

I forbindelse med at Statoil nå er på vei inn på Shtokman-feltet i Russland, tok Erling Borgen nylig opp Statoils og Norges allianse med Putin og Russland, i et debattinnlegg i Aftenposten.

Her heter det:

«Russland er også et av verdens mest korrupte land. Det er et brutalt land, der menneskerettighetene brytes på det groveste. Russland fører samtidig en brutal borgerkrig i Tsjetsjenia. Minst 100 000 mennesker er drept.»

3. Brudd på menneskerettigheter må bekjempes uansett hvor det skjer, når det skjer eller hvem som står bak. I Afghanistan, i Tsjetsjenia og alle andre steder. Spesielt når våre allierte står bak grove krenkelser, har vi en egen mulighet til å reise slike spørsmål og slåss mot menneskerettighetovergrepene.

Vi er derfor helt enige med Aage Borchgrevink, som på vegne av Den norske Helsingforskomiteen, kommenterte årsrapporten fra Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (2004) på denne måten:

«Rapporten bekrefter inntrykket av at USA, etter ellevte september, har satt menneskerettighetene til side i den såkalte ’krigen mot terror’. Det er vesentlig at Norge, som deltar sammen med amerikanerne i flere internasjonale operasjoner, stiller følgende krav til USA: Den amerikanske krigsmakten må i sin helhet være underlagt internasjonal rett, Genève-konvensjonene, som regulerer behandling av fanger, må gjelde uavkortet, og USA må gi relevante organisasjoner tillatelse til inspeksjon av forvaringssentre, fengsler og leire.»

Dette skjer ikke i Afghanistan i dag.