BOK: Duoen Roslund og Hellström har i noen år bedrevet en slags moderne sosialrealistisk krimskriving, og selv om suksessen i hjemlandet Sverige har vært stor, har de aldri helt overbevist med de to foregående romanene: De bar mer preg av å være journalistiske debattinnlegg enn skjønnlitteratur.

Politi-klisjé

I «Oppreisningen» er det derimot mulig å ane en forbedring. Dette er en roman om hevn, om hat og om dødsstraff slik den praktiseres i USA, og selv om forfatterne fortsatt har et stort behov for å si noe vektig og meningsfylt om temaet, har de denne gangen også klart å skape en gjennomgående spennende historie. Selvsagt må vi finne oss i å nok en gang møte Ewert Grens, en stor klisjé av en politimann. Alle moderne politiromanhelter skal ha noen særheter for å skille dem ut av mengden, Grens har dessverre fått dem i overmål: Han hører bare på slitne kassettbånd med Siw Malmkvist, og han har ennå ikke kommet over at han for mange år siden kjørte over kollegaen Anni, med det resultat at hun fikk en hjerneskade. Begge deler preger personligheten hans så sterkt at han framstår som en karikatur, ikke et ekte menneske.