Nok er nok: Forfatteren av «Naiv Super», «Tatt av kvinnen» og «Doppler» kommer denne gangen med boka «Vareopptellingen» av kjent humoristisk varemerke, om en kvinnelig lyriker som har fått nok og slår hardt tilbake. Får han det som han vil, skal Anne Marit Jacobsen spille hovedrollen i filmen. Foto: Steinar Buholm
Nok er nok: Forfatteren av «Naiv Super», «Tatt av kvinnen» og «Doppler» kommer denne gangen med boka «Vareopptellingen» av kjent humoristisk varemerke, om en kvinnelig lyriker som har fått nok og slår hardt tilbake. Får han det som han vil, skal Anne Marit Jacobsen spille hovedrollen i filmen. Foto: Steinar BuholmVis mer

Hevnen er søt for den eplekjekke kritikeren

Erlend Loe har skrevet om en eldre, kvinnelig lyriker som hevner seg grusomt.

(Dagbladet): -Han ser ikke historien. Han ser det han på forhånd har hørt, at det her skal handle om litteraturkritikerne — og går helt i svart. Det oppleves som en urimelig tilnærming, sier Erlend Loe.

Forfatteren er nettopp blitt presentert for Jon Rognliens noe kryptiske anmeldelse av hans siste roman «Vareopptelling» i Dagbladet og virker oppgitt. Rognlien kaller boka er «en vrien labyrint for kritikerne».   

- Det er en veldig enkel historie — en roadmovie - om ei eldre dame som vi følger én dag. Men den historien er anmelderen ikke opptatt av. Og da funker jo ikke boka, det trenger man ikke å være litteraturprofessor for å forstå.
Selvopptatte kritikere Loe uttalte nylig i NRKs bokprogram at enkelte kritikere er for skjødesløse og forelsket i sin egen stemme. Han mener kritikerne ikke alltid er klar over hva negative anmeldelser betyr for mennesker som har skrevet et helt åndsverk. Nå møter han selv - igjen - kritikerne.  

- Og nå leser altså denne anmelderen boka som en sakprosatekst, sukker han. 

Kan bli film «Vareopptelling» startet som et filmmanus. Planen er at Loe og produsent Yngve Sæther skal ha regien, bare Norsk Filminstitutt velger å gi den planlagte filmen støtte. Anne Marit Jacobsen har sagt ja til å spille Nina Faber.

- Hun er hele Norges hyggelige Anne Marit Jacobsen. Men i denne rollen kan hun bli livsfarlig, sier Erlend Loe.

Såret og sint Romanen «Opptelling» handler om Nina Faber, en aldrende lyriker, utrendy og i evig utakt med sin samtid.

- Jeg har stor respekt for det hardcore livsvalget hun har gjort for å leve med språket og ordene. Jeg føler ikke at jeg gjør narr av henne. Men jo da, her er det mange klisjeer både om hennes tidligere liv og titlene på diktsamlingene hennes, sier Loe.

Nina Faber er tilbake i rampelyset med ny diktsamling . Men i stedet for å møtes med den anerkjennelsen hun mener hun fortjener, rammes hun av ondskapsfull slakt - skrevet av en jypling i studentavisa Universitas.

Absurd overgrep Han sier at historien blir sårere fordi Nina Faber aldri har vært helt på toppen av det litterære hierarkiet.

- Hun har hatt sine lesere og tilhengere, men det har kanskje ikke vært de riktige folkene. Men jo da, hun har vært på litteraturfestivaler og har vært en del av kulturlivet. Hun har et langt liv med det hun opplever som krenkelser bak seg og nå går det på stumpene.

- Kunne du ha brukt en mannlig og mer vellykket hovedperson?
 
- Da ville det ha vært helt annerledes. Måten hun hevner seg på den unge kritikeren — på slutten av den seansen som jeg ikke kan røpe uten å røpe for mye — det ville ikke ha funket hvis kjønnsbalansen hadde gått andre veien. Nå blir det et absurd element som gjør at det helt ulovlige overgrepet likevel kan aksepteres på et vis. Nå blir det noe nesten tilforlatelig og morsomt, synes jeg. Men det kan sikkert diskuteres, sier han.   

Husker følelsen Det er litt av Erlend Loe i den unge, selvgode anmelderen. Som svært ung mann skrev han bokanmeldelser. Og tidlig i 20-åra skrev han selv i studentavisa «Under dusken» i Trondheim.

- Jeg husker følelsen av å være ung og ha et grep om språket — nok til at de voksne rundt meg synes det funket - men så er man egentlig ofte på bærtur. Det er morsomt at han er så full av seg selv at det tar av. Han har lyst til å ydmyke. 
- En påkjenning Loe ser på anmeldelser som et nødvendig onde.

- Jeg har fortsatt stor glede av å jobbe med tekster og jeg vet at jeg har lesere der ute som setter pris på det jeg gjør. Men så må man bare over den «Bukkene Bruse»-broa hver gang man gir ut noe. Det er en påkjenning jeg gjerne skulle ha vært foruten, sier han.

- Hvorfor er det så plagsomt?

- De fleste forfattere, meg selv inkludert, liker å bli sett for den vi synes vi er. Og ha følelsen av at kritikerne har lest den boka vi har skrevet — ikke lest sin idé om meg eller noe vedkommende har i hodet sitt eller leser på bakgrunn av et rykte om hva boka skal handle om. Slike opplevelser føles urettferdig.

Det blir bare verre med flere bøker, fordi man ikke lenger er et ubeskrevet blad. 

- Man har bare to-tre forsøk på å være et ubeskrevet blad. Jeg kan forstå at noen får lyst til å skrive under pseudonym. Men jeg tipper at jeg ville blitt avslørt fort. Hadde jeg trodd at jeg kunne slippe unna med det, hadde jeg nok prøvd.

- Har du blitt så irritert at du har ringt opp noen kritikere?

—Nei, jeg kommer aldri til å gå i dialog med en anmelder. Det bringer bare sorg og fordervelse med seg. Nei, man må bare sitte utenfor å ta det som kommer, sier Loe.

Road-movie:  Erlend Loe kaller sin siste roman «Vareopptelling» for en roadmovie - en enkel historie i løpet av en dag, mot et mål, med noen stopp og hindringer. Foto: Steinar Buholm
.
Road-movie: Erlend Loe kaller sin siste roman «Vareopptelling» for en roadmovie - en enkel historie i løpet av en dag, mot et mål, med noen stopp og hindringer. Foto: Steinar Buholm . Vis mer