Hevnen som ledestjerne i kriminalpolitikken

JEG SONER

en dom for spritsmugling og kan dermed ikke påberope meg å ha tatt for mye hensyn til vår felles statskasse. Jeg sitter nå i et såkalt åpent fengsel, men etter en tid i fengsel med høyere sikkerhetsnivå, såkalt lukket fengsel, stiller jeg meg følgende spørsmål: Hvor mye er samfunnet villig til å betale for hevnen? Det vil alltid være en liten prosent av fangene som må oppbevares i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, men her i Norge har vi en tankeløs overbruk av lukkede fengsler. Kostnadene ved å ha en passiv innsatt i et lukket fengsel beløper seg fra ca. 1500 til 2600 kroner per døgn. En kostnad drevet i været av et ikke alltid like nødvendig, men alltid tilstedeværende sikkerhetsmantra. Et kronemessig billigere alternativ er fengsler med lavere sikkerhetsnivå, men med et faktisk høyere trygghetsnivå og utbytte. 600 kroner per døgn dekker her langt mer enn samfunnets sikkerhetsbehov.

MIN FORTVILELSE

er ikke basert på den skjødesløse sløsingen av skattekroner man bevitner med overbruken av lukkede fengsler. Fortvilelsen utledes derimot av det negative samfunnsøkonomiske regnestykke representert ved den løslatte fangen stående utenfor porten med den berømte Rema-posen, fire hundre kroner og intet annet. Og husk at denne personen alltid løslates fra et lukket fengsel.

I fengsler med lavere sikkerhetsnivå er muren byttet ut med et gjerde. Innenfor gjerdet får man plass til det betongen og ståldørene undertrykker i lukkede fengsler: Muligheten til å la mennesker vokse. Her er bekjemping av avmaktsfølelse og fremmedgjøring i forhold til det å fungere i samfunnet erklærte felles mål. Fra et åpent fengsel har alle løslatte noe å gå til.

Hvorfor kan ikke de mest slitne, de som i dag holdes i lukket fengsel hele straffen, få muligheten til dette? Hvorfor tar vi som samfunn ikke sjansen på at disse kan gå på trynet under kontrollerte forhold? Hvorfor settes folk rutinemessig inn i lukkede fengsler, uten først å bli nøye vurdert av fagpersonell som tar stilling til hvilke soningsforhold som er formålstjenlige, slik det gjøres i Sverige? I Danmark baserer man seg i større grad på at straffen begynner på lavere sikkerhetsnivå. Fåtallet som ikke mestrer en slik soningsform, sendes videre til lukket. Har vi ikke kompetanse til det samme i Norge?

FOR AT SAMFUNNET

skal fortsette å bære kostnadene ved overbruken av lukkede fengsler, forutsetter man at hevnmotivet er en bærebjelke i norsk kriminalpolitikk. Vi i åpent fengsel, som gis muligheten til en begrenset kontakt med omverdenen, stiller oss uforstående til en slik forutsetning. Utenfor gjerdet møter vi stort sett enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner med stor sosial samvittighet og vilje til å gi en sjanse til.Når alt kommer til alt, dreier valg av fengselsform seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha.