Hevner seg på Operaen

For 11 år siden ble komponisten John Persen avvist av Den Norske Opera med bestillingsverket «Under kors og krone». - For komplisert, sa Operaen om det 17,5 kilo tunge partituret. Nå er verket slanket og klart for Oslo-Filharmonien.

- Min hevn over Operaen og Bjørn Simensen, sier Persen.

John Persen ante lite om hva han satte i gang med da han i 1976 fikk en visjon om å skrive opera om sameopprøret i 1852. Daværende operasjef Gunnar Brunvoll tente på ideen, og Persen begynte å skrive. Og han skrev. Og skrev, og skrev, og skrev. Prosjektet sprengte fort alle opprinnelige tidsrammer, og en dag i 1986 satt komponisten i sitt rikt dekorerte arbeidsværelse med norgeshistoriens største verk. Et partitur på flere tusen sider, og som, foruten fulltallig symfoniorkester, krevde to kor, et ballettkompani, 14 sangsolister og tre timer av et velvillig publikum.

En uttømt torsk

- Operaen kom med mange vikarierende momenter da de avviste verket i 1987. De sa det var umulig for musikerne både å memorere og å spille det, det var ikke mulig å skaffe noen som kunne synge altrollen. Og at en oppsetning ville koste like mye som hele Wagners «Ringen».

John Persen gjennomgikk en knalltøff periode etter avvisningen.
- Det gikk veldig hardt inn på meg. En torsk kunne ikke hatt det verre som hadde svømt hele veien fra Barentshavet til Lofoten, og som lå der uttømt og utblåst med buken i været, sier Persen på sitt Persenske vis. Men legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er faen ikke hvem som helst som hadde reist seg etter et slikt slag i trynet og ikke ville ha gått i frø som komponist.

Meningsløs musikk

Persen gjemte «Under kors og krone» dypt i kottet.

- Jeg bestemte meg for aldri å lage musikk som behøvde menneskelig medvirkning. Jeg begravde meg i elektronisk musikk og høyteknologi, og ble der i tre år. I 1989 fikk jeg et oppdrag fra forløperen til ensemblet Cikada, og valgte å skrive for mennesker igjen.

- Men tidligere skrev jeg musikk som var ekspresjonistisk og forankret i det emosjonelle. Men nå i tida etter har jeg skrevet, og skriver, musikk som overhodet ikke inneholder noen verdens ting. Min musikk er totalt følelsesløs. Kjemisk fri for følelser. Glatt spill.

- Det kan da ikke være særlig for tilhørerne?
- Det gir jeg faen i. Hva de opplever får være opp til dem selv. Jeg har et hjerte, men det bruker jeg på familie, venner, kjærester og den slags.

Spilles inn på CD

En ettermiddag for et år siden må lyset ha falt ekstra vennlig inn på komponistkottet. For nå var John Persen klar for å hente det inn på stua. Og 1. oktober neste år er verket klar for urpremiere i Ultima-festivalens åpningskonsert.

- Det var for jævlig at et materiale jeg har brukt de beste årene av mitt liv på skulle stoppes av en institusjon som styres av inkompetanse. Derfor ville jeg gi det en ny sjanse. Men nå heter det «Over kors og krone». Det er frigjort fra himmelske og jordiske makter. De jordiske representert ved Simensen og Operaen.

Persen kuttet bort alle sangsolister og kor, og jobber nå med å få redusert den tre timer lange operaen ned til et 75 minutter langt symfonisk verk. Dagen etter premieren spilles den inn på CD.
Til evig ergrelse for Bjørn Simensen.