Hevneren fra Mysen

Spenstig, rått og blodig.

BOK: «Dø! Dø! Dø! DØØØØ», roper 17-årige Kurt Are Venger i denne boka der handlingen er lagt til et sommerhett Mysen. Kurt er oppkalt etter Kurt Cobain av faren som var hippie, men som nå jobber på sosialkontor og hjelper de svake. Moren er død av en overdose. Kurt Are er rasende. Han er rasende på homoer og negrer. Han er rasende på sine lobotomerte klassekamerater og alle de andre rasshølene han er omgitt av.

Og han blir fra seg av raseri da gamle Fanny i nabohuset, hans eneste venninne, blir funnet drept av det politiet antar er en vinningsforbryter. Kurt Are Venger har en annen teori. Og han vil ha hevn: «Kurt A revenger».

Taxi Driver

På baksideteksten henvises det både til «Catcher in the Rye», «American Psycho» og «Taxi Driver» som inspirasjonskilder til «Hevn». Og Kurt Ares hjelpeløse desperasjon og etter hvert livsfarlige hevntokt gir da også assisasiasjoner til Robert De Niros rollefigur. Kurt Are mistenker en fet og snuskete homse. Han gjør sine undersøkelser, og får hjelp av Fannys barnebarn som går på politiskolen, er noen år eldre og gjør Kurt Are konstant kåt.

Kameleon

Næss har vist seg som en allsidig forfatter siden debuten i 1999. For uten originale barne- og ungdomsromaner, har han skrevet om innvandrere fra Mysen, om oppvekst på Frogner og om livet i Romerriket. Næss har fått gjennomgående gode kritikker for sitt åpenbare fortellertalent. Han har driv, rytme, språklig presisjon. Og en nesten kameleonaktig skifting av stil. Her har han latt seg inspirere av film, tegneserier – og Kurt Cobain. Teksten er røff og snapshotaktig, med sin rå og nokså gjenkjennelige ungdomssjargong.

Litt for lett

«De fleste blir drept av noen de kjenner», tenker Kurt og kommenterer på en grusom måte de siste ukers medieoppslag om psykisk helsevern. Boka har krimaktige elementer, og en blodig, grotesk og overraskende avslutning. Spørsmålet er bare om Kurt Are overbeviser som den desperate hevneren han utvikler seg til å bli. Her er jeg i tvil. Det er mye godt her, men den grusomme nedoverspiralen er ikke helt troverdig. Kanskje blir det litt mye komikk, kanskje litt mye prat, kanskje glir det litt for lett språklig – i en bok som absolutt er verd å lese.