Hevvi mettal

Ujevne Tony Scott kjeder oss med ensporet togaction i «Unstoppable».

FILM: De fleste vil være enige om at Tony Scott er en mindre talentfull regissør enn storebror Ridley. Tony skuffer ofte, men har hatt flere minneverdige formtopper, ikke minst «Man on Fire» og «Enemy of the State», som jeg foretrekker framfor de tidlige suksessene, inkludert «Top Gun».  

Tony Scott vil aldri vinne en Oscar, men hans fire siste filmer har vært skuffende, også målt etter britens renommé som effektiv actionsnekker. I stedet for å anstrenge seg i uttegningen av karakterer, velger han rein action og slenger seg makelig på farkoster som allerede er i fart, seinest t-banen i «Metro 123 kapret», som i det minste handlet om kaprere, ikke løpske vogner. Kanskje er det ønsket om enda mer gratis fart som gjør at «Unstoppable» foregår på et godstog.  

Flate typer
Denzel Washington har igjen sagt ja til å være med på den lønnsomme turen. Han tilhører det fåtall stjerner som fortsatt drar inn 20 millioner dollar per opptreden, men rollen som ingeniør Frank Barnes er en av hans minst interessante: Frank har 28 års erfaring, kona er død av kreft, han har to vakre døtre som jobber på Hooters for å finansiere studiene, klar til avgang, tuuut!  

Franks ferske kollega, lokfører Will Colson, spilles av Chris Pine (Kirk i «Star Trek») og er en tilsvarende todimensjonal karakter. Sammen skal de stanse nevnte tog, som oppfører seg svært ustoppelig på sin ferd gjennom industritungt landskap i rustbeltestatene Ohio og Pennsylvania.  

Nuggen i logikk
«Unstoppable» er såpass ensporet opptatt av toget og ståheien rundt skinnegangen at man glemmer logikken oppi all logistikken (ikke les videre hvis du skal se filmen). Man forsøker først å senke en fyr ned på lokomotivet via helikopter, men det slår feil og dermed gir man opp ideen, selv om den helt klart ville ha lyktes. Det samme gjelder forsøket på å hoppe ombord fra bil i fart. Dette kunne man gjort hele veien, men venter i stedet til slutten og overlater hoppingen til helten med knust fot!  

Legg til at toget iblant ser ut som det går i 30 km/t og at alle pårørende er melodramatiske rekvisitter og du sitter igjen med et av Tony Scotts mindre smarte adrenalinrush. Vil du se en heftig film om løpske tog, sjekk ut Jon Voight og Eric Roberts i Andrei Konchalovskys «Runaway Train» (1985).