Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

hey, mr. dj

HER KAN DU LESE HELE FREDAGSBILAGET

FOR ORDENS SKYLD

begynner jeg med en definisjon. Hvis du for noen år siden slo opp i Aschehoug & Gyldendals Store Norske Leksikon på «Disc-Jockey», kunne du lese: «Disc-Jockey [diskd6Æåki] (eng. \'plate-operatør\'), plateannonsør, «plateprater», person som i radioprogrammer eller diskotek presenterer (og oftest velger ut) musikken som spilles. Utrykket benyttes mest i forbindelse med popmusikk.»

NÅ,

på tampen av 2004, og her holder vi oss fortsatt til leksikonet, registrerer vi at det med popmusikk er tatt bort, og at den noe kjappere forkortelsen «dj» er tatt i bruk. Det er også lagt til at moderne DJ\'er ofte fungerer som musikere eller «lydmakere» ved å manipulere plater (eller andre lydkilder) på ulike måter (remixing), og mange av dem er blitt popstjerner som gir ut plater under eget navn.

Har du sett.

-  POPSTJERNER,

sa min venn.

Vi satt på en pub, en brun en til og med, det var en fredag ettermiddag. Ut av høyttalerne kom lyden av ei plate vi aldri hadde hørt før. Vi kikket opp, og der, presset inn i et lite hjørne mellom bardisken og utgangsdøra, der sto han bak to platespillere. Han hadde øynene igjen og nå sto han med det ene øret konsentrert inntil hodetelefonene. Han var kanskje 25 år. Vi hadde aldri sett ham før.

-  Popstjerner, gjentok min venn.

Det var altså ikke det som var problemet, at dj\'ene liksom var blitt popstjerner i seg selv, sa han.

Det var heller ikke det at noen av dem de fikk ganske godt betalt, at noen av dem hadde litt fjollete navn, at de fikk gratis øl og kanskje til og med damer med seg hjem. Det var ikke det. Han anerkjente jo dj-yrket. Ikke bare som en oppvisning i smak og stil, men også som en profesjon - i hvert fall når det kom til de aller beste (og da droppet han å nevne cd-plater kontra vinyl, scratching vs. ikke-scratching og andre diskusjoner av dj-faglig karakter).

Det var bare noe med omfanget, mente min venn.

Han begynte å lese fra avisene, med en stemme som kunne minne litt om lyden av en meteorolog (her er det på sin plass å nevne at dette dreide seg om én helg, en helt tilfeldig en, i lille Oslo):

DJ OMAR

og DJ Mada står bak platespillerne på Café Sør, DJ Santo og DJ Joel spiller latino på Beatbar, DJ Susso legger opp til «stemningen fra Sommer-Ibiza» på Club Tabu, Dj Andre snurrer i vei på Byråkrat, DJ Diskjokke & Hagerup Hammond-inferno underholder på Oasen, DJ D-Nox, DJ G-Ha og DJ Kristofer Luke kombinerer «fremtidige elektroniske impulser med 70-tallets funk og discovibber» på Moon, DJ Tiny frister med house og techno på Faktor, DJ Muriazz finner du på Fru Hagen, DJ Vasi fra Sveits og DJ Katykitten fra England har tatt turen til Norge for å spille på Fabrikken, DJ Dust ( døst , på engelsk, altså) på Fugazi, DJ Hans fra øst og vest spiller på Nichol & Son, DJ Strangefruit kan by på house på Macondo, DJ Patski Love og DJ Chris Stallion er på Kaare Hansen, DJ Blame spiller på Skansen, DJ Olanskii gir deg dubbet house på Blå.

Og så, til slutt, skal du vite at at det blir disco- og partymusikk, av beste merke, på The Gay Lounge på Shue Club - med DJ Heidi.

-  FINNES

det ikke en eneste konsert vi kan gå på? ville jeg vite.

-  På Rockefeller, for eksempel. Hvem spiller der?

-  Jøss! sa min venn.

Han så begeistret opp.

-  Der spiller jo We, høstens mest bejublede norske rockeband!

Og når de går av scenen, dette leste vi også i avisa, da er det slett ikke slutt.

Da skal DJ Egon spille skiver. Til du ikke orker mer.

ATTER EN DJ. Gjør livet dansbart.
TRENGER VERDEN FLERE DJ\'ER? Spør FREDAGs Alf Marius Opsahl.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media