Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Heyerdahl og rasisme

Heyerdahl, barn av sin tid

Thor Heyerdahl var hele livet utsatt for kraftige angrep, og de fortsetter nå nesten tjue år etter hans død.

THOR HEYERDAHL: Et barn av sin tid, men ikke rasist, skriver Kon Tiki-museet. Foto: GEIR BØLSTAD
THOR HEYERDAHL: Et barn av sin tid, men ikke rasist, skriver Kon Tiki-museet. Foto: GEIR BØLSTAD Vis mer
Meninger

Påstanden denne gangen er at Thor Heyerdahls teorier skjuler en underliggende rasisme, fordi han lette etter lyshudete eller hvite kulturbringere. Heyerdahls forskning var grei nok på 1930-tallet, hevder historikeren Per Ivar Engevold, men problemet var at han tviholdt på teorien livet ut.

Engevold har skrevet ei bok som skal selges, og boka føyer seg inn i en tendens i Heyerdal-kritikken som marginaliserer livsverket, ved å «avdekke» en underliggende rasisme i, og en pseudovitenskapelig framgangsmåte bak, teoriene. Når en historiker analyserer et livsverk som spenner nesten sju tiår, burde forskeren forstå den samtida han beskriver, og ikke minst, redelig beskrive utviklingen i den forskningen han hevder å ha satt seg inn i. Nyansene i dette materialet går imidlertid Engevold hus forbi, fordi han behandler de akademiske tekstene, de populærvitenskapelige bøkene og biografiene om Heyerdahl som kilder med like stor informasjonsverdi.

Heyerdahl var, som alle mennesker, barn av sin tid. Men at han vokste ut av forståelsesrammene som preget andre i hans generasjon er det som gjør at han fortsatt er aktuell. Han fikk sin akademiske trening i ei tid da aktiv bruk av raseinndeling i kulturhistorisk forskning var vanlig.

Også i enkelte av hans bøker og manuskripter finner man uttrykk som vi i dag vil se på som rasistiske. Men det betyr ikke at Heyerdahl bevisst sto for den implisitte rasismen, eller at han mente at bare hvite mennesker kunne utvikle sivilisasjon. I Early Man and the Ocean (1978:74) skriver Heyerdahl at de store sivilisasjonene i Sør-Amerika og i Mexico var et resultat av lokale krefter, selv om noen av kulturelementene var inspirert av andre.

I 2020 er det jubileum for Ra-ekspedisjonene, som seilte under FN-flagget. Heyerdahl beskriver det multietniske mannskapet i boka om ekspedisjonen: «Sorte og hvite never dro i samme rep. Sånn hadde det vært i oldtida også.» Dette skal Kon-Tiki Museet feire nettopp fordi Heyerdahls «hvite» kulturbringer egentlig er et folk av flere raser og kulturer.

Allerede i 1944 skriver Thor Heyerdahl til sin kone Liv, at så snart krigen er over, skal de finne tilbake til kjernen i livet og prøve å «knytte forbindelsen tilbake gjennom tidene, på tvers mellom rasene. For kjernen er den samme i dag som i faraoenes dager, den er den samme hos en Kongo-neger som hos en nordmann, den er den samme i Alaska som i Sahara» (3. juni 1944).

Denne holdningen om at alle raser var like mye verdt beholdt Heyerdahl gjennom hele livet, og var selve kjernen i hvorfor han holdt på med kulturhistorie. Derfor lette Heyerdahl etter intet mindre enn menneskehetens felles opphav.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 10.07.2012 Kon Tiki-trailer Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media