Heyerdahl og Günther

RASETEORIER: Hans Günther sto for noe langt mer enn en generelt utbredt rasistisk mentalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ragnar Kvams biografi om Thor Heyerdahl har gjort 1930-tallets raseideer til et diskusjonsemne. Heyerdahl besøkte den tyske raseforskeren Hans Günther i 1938 og overrakte ham en polynesisk hodeskalle som gave. Men hvem var nå egentlig denne Günther? Hva slags «vitenskap» var det egentlig Günther arbeidet med? Og hva var forholdet mellom nazisme, rasevitenskap og polynesiske hodeskaller?Det vitenskapelige rasebegrepet hadde sitt opphav i den internasjonalt anerkjente disiplinen fysisk antropologi. Fagets hovedmål var å skape et klassifikasjonssystem for «menneskeraser» og å utvikle teorier om deres slektskap, migrasjoner og evolusjon. Metoden var å studere ytre fysiske kjennetegn ved menneskekroppen. For dette formålet ble det på 1800-tallet bygget opp store samlinger av kranier og knokler ved universiteter og museer i hele den vestlige verden, også i Norge. Hodeskallens form ble viet særlig oppmerksomhet, i utgangpunktet ut fra en teori om et sammenfall mellom skalleform, hjerneanatomi, mentale egenskaper og evolusjonært utviklingsnivå.

FYSISK antropologis blomstringsperiode (ca. 1850-1950) sammenfalt i stor grad med rasismens storhetstid i vestlig kultur. Få antropologer stilte spørsmålstegn ved en grunnleggende idé om at ulike raser kunne plasseres inn i et hierarkisk system av evolusjonære utviklingstrinn. Faget var allikevel ikke ideologisk entydig. Antropologene kartla anatomiske likheter og forskjeller mellom ulike befolkninger. Men det var uenighet om i hvilken grad slike anatomiske likheter og forskjeller var et produkt av miljøpåvirkning eller «rase» og i hvor stor grad biologien påvirket kulturen.Raseideologier i Nord-Europa og Nord-Amerika var gjerne bygget omkring forestillingen om en «nordisk»/«teutonsk»/«germansk» eliterase. Denne ideen utgjorde ofte del av et større idéknippe som gikk ut på at den vestlige kulturen var et produkt av denne blonde og høyreiste rasens medfødte mentale egenskaper, og at det sosiale hierarkiet speilet et rasehierarki med mentalt velutrustede medlemmer av den nordiske rasen på toppen og en berme av laverestående raseelementer på bunnen av samfunnet. Dette idéknippet var gjerne koblet sammen med en frykt for at den nordiske rase skulle degenerere på grunn av raseblanding, og et ønske om å motvirke denne utviklingen gjennom rasehygieniske tiltak.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer