High school for hunder

«Marmaduke»er en bastard av en film, det vil si en blandet fornøyelse.

||| FILM: «Marmaduke» er en familiefilm av den moderne sorten. Det vil si at manus er krydret med små referanser til musikk, film og annen populærkultur som poden på fem ikke har rukket å få med seg, men som gjør at mor og far føler seg verdsatt.  

Bisken som bærer filmens navn, er en grand danois, en stor danske, kjent som Tysklands nasjonalhund (Deutsche Dogge) og enda bedre kjent som amerikansk tegneseriehund i 600 aviser i 20 land gjennom 56 år. Og siden Hollywood er skeptisk til å lage film om figurer som ikke er populære fra før, har man denne gangen satset 50 millioner dollar på en klønete kjempehund med munndiaré.  

Trivelig kar
Jeg fryktet det verste, men den pratesyke dansken er i grunnen en kul kjøter å henge sammen med. Han har alltid en kommentar på lager og trives med sin rolle som halvveis oversett bråkmaker i familien Winslow.  

Selve moroa begynner når pappa Winslow blir tilbudt jobb i Bark Organics, en produsent av vegetarisk hundemat, og familien flytter fra Kansas til Orange County, California. Marmaduke og huskatten Carlos er i utgangspunktet motvillige: De har sjekket ut forholdene ved å kikke på en dvd med «The O.C.» og er skeptiske når de ikke ser noen kjæledyr der.  

Venner og fiender
Heldigvis har Bark Organics en diger hundepark der både vi og Marmaduke blir presentert for krysninger og rasehunder av mange slag. Kongen på haugen, rottweileren Bosco, blir rasende når Marmaduke kaster et blikk på dama hans, collien Jezebel, og gir ham beskjed om å henge med taperne. Som en av de smarte taperne uttrykker det, hundeparken er «high school for dogs», og det på et til dels underholdende vis. «Clueless» for hunder, kunne man si.  

«Marmaduke» er en krysning. Noen vil synes at ordspillene er morsomme. De minste kan glede seg over et par prompevitser. Familien Winslow er omtrent like psykologisk interessant som hunder pleier å være i menneskefilmer. Men de snakkende hundene er en sjarmerende gjeng og moralen er som følger: Det er forlokkende å henge med de rasereine og stjele tispa fra ei bøllebikkje, men ikke glem de virkelige bastardvennene dine.