Gamle kandidater har et helseproblem

Hillary må slappe av før hun stuper

Selv presidenter kan bli syke, gamle og dø, men ikke før de er i Det hvite hus.

Kommentar

Etter flere døgn med lungebetennelse og feber, måtte selv Hillary Clinton kaste inn håndkleet på søndag. De fleste hadde segnet om for lengst med et så tett og hardt program, selv uten lungebetennelse og feber. Hillary er 68 år gammel og, i motsetning til mannen Bill de seinere år, ingen frisksporter. Vi må snarere gå ut i fra at hun fra naturens side er velsignet med god helse når hun på en tid hvor hennes jevnaldrende for lengst er pensjonert, deltar i politisk ekstremsport, først som utenriksminister og nå som presidentkandidat.

Ikke bare skal hun tåle programmet rent fysisk, men også være mentalt på topp døgnet rundt. Hun kan aldri tillate seg å ha en dårlig dag; nei, ikke et dårlig minutt. Pressen overvåker henne 24/7. Et øyeblikks grimase, et feilsteg i en flytrapp, et hosteanfall, blir til en livstruende diagnose.

Timer etter kollapsen søndag skrev medier, også norske, utførlig om hva som skjer om en kandidat må trekke seg. Eller dør.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor Hillary holdt ut i det lengste for å unngå slike spekulasjoner, ikke minst siden Trump-leiren allerede i flere måneder har spekulert i om hun har en alvorlig sykdom. Det underbygges av at Hillary har en lei tendens til å kollapse offentlig. Hun burde kanskje vurdere å ta en pust i bakken fremfor å stå på til hun bokstavelig talt stuper. Få ville bebreide henne om hun tok en dags pause. Alternativet er å se henne støttet ut til en limo som en hjelpeløs sykehjemspasient. Slik er det ingen som vil se den neste commander-in-chief, knapt nok sin egen mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kravet om åpenhet rundt kandidatenes helse er selvsagt rett og rimelig. Underlig nok har Donald Trump, to år eldre enn Hillary og ikke akkurat en veltrent birkebeiner, han heller, sluppet unna med en generell uttalelse fra sin magedoktor, som seinere har innrømmet at han skrev den ut i all hast uten en ny undersøkelse. Nå har Trump varslet at han vil offentliggjøre en mer utførlig redegjørelse, og som han sier: I hope the numbers will be good.

I likhet med meningsmålinger, handler geriatri i stor grad om tall; det vet alle som opererer i dette området på egenhånd eller gjennom slekta. Vi kan regne med at Donald Trump kommer til å erklære at hans tall er «terrific» enten de er gode eller dårlige, men i en alder av 70 har de uansett sett bedre tider. Det må selv han innrømme. Noe han ikke vil.

Så spørsmålet er hvor god form du må være i for å fungere som president i USA? Mens Hillary kan bli en av de eldste presidentene, var Bill en av de yngste. Han var overvektig og i elendig form, og tallene hans var ikke gode. Han var beryktet for å sitte oppe hele natta og diskutere med medarbeidere, men kanskje burde han heller ha lagt seg sammen med kona. Det hadde spart ham og USA for mye trøbbel.

John F. Kennedy var ung og vital utad, men tidvis sterkt funksjonshemmet og avhengig av tung medisinering som følge av ryggproblemer. Franklin D. Roosevelt satt i rullestol og døde på post i sluttfasen av andre verdenskrig.

Åtte presidenter har dødd i jobben; fire av dem ble myrdet, en døde av kolera og en av dem, William Henry Harrison, døde faktisk av lungebetennelse etter en kald og sur innsettelsesseremoni. Men i moderne tid er det kanskje vel så mye den mentale helsen til presidenten velgerne bør være opptatt av.

Hvis Trump skulle vinne, er han den eldste presidenten som har inntatt Det hvite hus. Eldre enn Ronald Reagan, som mange amerikanere mener er en av landets største presidenter. Reagans mentale helse var et tema allerede før han ble valgt, i den grad at han forsikret at han ville gå av hvis leger fant tegn på kognitiv svikt. En av hans nærmeste rådgivere, taleskriveren Peggy Noonan, antyder i memoarboka «What I saw at the revolution», at han var preget av demens allerede mens han var i Det hvite hus. Alzheimer ble konstatert få år etter at han gikk av.

I dagens medieverden hadde ikke medarbeiderne klart å skjerme ham. Rykter hadde florert i sosiale medier før han rakk å ta sin daglige ettermiddagslur.

Mens presidenter i Det hvite hus har spydd, besvimt og gått på trynet i flytrapper, er slik menneskelighet katastrofal i en presidentkamp. Trump har gjentatte ganger antydet at Hillary bare i kraft av å være kvinne er for svak til å styre landet. I en valgkamp preget av så mye bravado kan enhver svakhet utnyttes og blåses opp i media som elsker og bokstavelig talt overlever på Donald Trump.

Samtidig gjør denne valgkampen stadig alminnelig spådom til skamme. Hillary kan vinne selv bevisstløs, mens Donald Trump ikke har den unnskyldningen.