KVINNE: Hillary-motstanden er ikke bare fordi hun er kvinne, skriver Snorre Valen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KVINNE: Hillary-motstanden er ikke bare fordi hun er kvinne, skriver Snorre Valen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hillary representerer eliten

Hillary er ikke bare kvinne, hun står for mektige interesser amerikanerne er lei.

Meninger

Kronikken «Hillary-forakten» skrevet av en gruppe begeistrede Clinton-tilhengere, bommer dessverre på mange plan - og tilslører den sosiale krisen USA befinner seg i.

En bekjemper nemlig ikke kvinneforakten i den offentlige debatten ved å blande sammen politisk uenighet og kvinnehat.

Hatet mot Hillary Clinton i store deler av amerikansk offentlighet er åpenbart kjønnsbasert. Ingen kan være uenige i det. Også enkelte Sanders-støttespillere (og da så klart menn i all hovedsak) benytter seg av helt uakseptable begreper i sin omtale av henne.

Så klart Clinton møter mer motstand fordi hun er kvinne, slik er det både i amerikansk og norsk politikk. Veien fra å være fullt klar over det, til å avskrive den politiske, saklige og dypt nødvendige oppslutningen rundt Bernie Sanders' New Deal-prosjekt som et uttrykk for kvinneforakt, er likevel mildt sagt lang.

For Clinton er ikke bare en kvinnelig politiker, med den åpenbare urettferdige behandlingen og trakasseringen som følger med det. Hun representerer også noen av de mektigste interessene i et knakende demokrati som har skvist millioner av familier til bristepunktet, og på sikt lager åpent mål for amerikansk ytre høyre av Trump/Cruz-typen.

Slikt bør høres kjent ut, i et Europa der ytre høyre mildt sagt er på frammarsj. Argumentet kan like gjerne brukes mot kronikkforfatterne selv: Carly Fiorina er en annen kvinnelig presidentkandidat - for republikanerne. Et av de første søkeordene på hennes navn på Google er «Botox», og hun utsettes for kjønnsdiskriminerende og nedsettende kommentarer, selv fra sine mannlige motkandidater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ville kronikkforfatterne noen sinne ha stemt på henne? Hvis nei, hvorfor ikke? Når kronikkforfatterne avskriver de som måtte være uenige i etablissementets lett tilbakelente Clinton-støtte som "mer opptatt av hvordan en framstår i sosiale medier" enn faktiske resultat, og i en slags metafor avskriver et hvert annet partivalg på venstresiden i Norge enn Arbeiderpartiet med at en "sitter igjen med visjonene og ideene uten mer å vise til enn nettopp det" - høres kronikkforfatterne ut som et ekko av nettopp den ovenfra-og-ned-holdningen som så ofte preger de mektigste politikerne.

«Det finnes ikke noe annet realistisk alternativ enn oss». Det er dette Sanders' plutselige oppslutning handler om. Om hvordan lobbyinteresser og svære selskaper har tilranet seg makt i USA, på bekostning av millioner av vanlige familier som nå sliter med å få endene til å møtes.

Sanders setter ord på det, og foreslår løsninger. Han er ærlig om tingenes tilstand på en måte få har vært før ham.   Han er langt fra perfekt. Hadde han vært norsk politiker hadde vi nok kranglet om litt av hvert. Men når Ap og SVs samlede oppslutning over tid synker fra stortingsvalg til stortingsvalg, og sosialdemokratiene i Europa er i fullstendig krise, bør ikke en slik politisk bølge i USA utløse defensive kronikker og lett hånlig avvisning - fra venstresida, av alle! Vi bør heller lytte, alle sammen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook