Hillbilly-kongen

40-åringen Roy Lønhøiden har en ti år lang platekarriere bak seg - uten at han akkurat har ligget på førsteplass på hitlistene.

CD: Han har utgitt plater både i eget navn og som Kulseth & Lønhøiden Almenning. Han har ifølge presseskrivet til denne plata reist viden omkring, særlig i USA, og møtt mange mennesker, blant dem Willie Nelson.

Men omsider har han slått seg til ro - på Finnskogen, et hardkokt norsk hillbilly-landskap der han har slektstilknytning.

Rotnorsk

Med forbilder som Hank Williams, Townes Van Zandt, Merle Haggard, Gram Parsons, Stein Ove Berg og Jonas Fjeld er utgangspunktet det beste.

Likevel er dette på mange måter blitt ei rotnorsk plate - ikke minst fordi Lønhøiden opererer med tekster som fungerer på norsk. De er verken pretensiøse eller banale, men formidler bunnsolid historiefortelling.

Poesi og kjærlighet En innledende vals på torader, «De ensommes vals» , slår an tonen.

Deretter går veien inn det tjukke, norske skogslandskapet med «En fin kveld å leve» , formidlet med poesi og kjærlighet.

Så en øm kjærlighetslåt i beste Hank Williams-stil før Williams selv slipper til i den glimrende gjendiktningen (v/Thor Martinsen) av «The Log Train», på norsk kalt «Toget hass far» .

Rufsete og rå

«Kjære vakre vene» er en sang som gir denne kjente formuleringen et eget liv, «Hvem vet hva (som er det beste)?» er hentet fra Predikerens Bok, «Vis meg veien» er skrevet av Betty Elders, som også bidrar med liner notes, «Billigste bula i by'n» er en honky- tonk-kjappis, deretter følger fine, norske versjoner av Jack Clement og den sakrale duetten «Det er mørkest like før det gryr» sammen med Elias Akselsen, en Ralph Stanley-klassiker.

Musikerne er rufsete, rå, spontane, glimrende! Lytt til Lønhøiden, dette er ekte vare.