HIM

Graver seg enda lenger ned.

CD: Med titler som «Cyanide Sun», «Love in Cold Blood» og «Bleed Well» er det ingenting som tyder på at det står bedre til i de mørke avkrokene av Ville Valos trøblete sinn enn tidligere. Bandets provoserende tafatte oppvisning som oppvarmere for Metallica på Valle Hovin bar heller ikke bud om at solen skinner i HIM-universet. «Venus Doom» understreker også tilstanden. Der HIM tidligere scoret sine poeng i smått fengende ballader og melankolsk radiorock, er det nå bare en uutgrunnelig deppeorgie tilbake. Det mest interessante på «Venus Doom», er bandets sporadiske dykk i Black Sabbath-barndommen og de glimtvise innslagene av seig doom metal. Ellers går det meste av tiden med til å forsøksvis trenge gjennom den tunge materien som tydeligvis er Ville Valos miserable og håpløst selvopptatte liv. Tro meg, det er ikke verdt innsatsen.